Færre månedlige spareavtaler, men høyere snittbeløp
Siden september 2008 er antall spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond redusert med 8 prosent, viser VFFs årlige spareavtalestatistikk. Samtidig har det månedlige sparebeløpet økt med 4 prosent. Hver måned tegnes det for 450 mill. kr. i aksje- og kombinasjonsfond gjennom spareavtaler.
675 000 spareavtaler ved utgangen av september 2009 er en nedgang på drøye 60 000 avtaler fra høsten 2008. På sitt høyeste nivå høsten 2007 var det registrert i underkant av 750 000 spareavtaler.
Gode og dårlige grunner til å stoppe spareavtale
Det kan være flere rasjonelle grunner til å stoppe en spareavtale, slik som at privatøkonomien blir trangere som følge av arbeidsledighet, sykdom eller andre forhold.
I VFFs månedlige befolkningsundersøkelser gjennom 2008 og 2009 har mange oppgitt dette som viktige grunner til at de har avsluttet sin spareavtale.
Samtidig er det mange som oppgir midlertidige kursfall og uro i aksjemarkedet som årsak til sparestopp. Dette er tankevekkende all den tid kursfall ikke er en rasjonell grunn til å stoppe en spareavtale. Tvert imot.
En gunstig effekt med fast spareavtale i aksjefond er jo nettopp at den skal bidra til å disiplinere den langsiktige sparingen, og hindrer overinvestering når optimismen i aksjemarkedet er stor og underinvestering når pessimismen råder.
Men hvis spareavtalen stoppes i perioder da stemningen i aksjemarkedet er dyster mistes denne gunstige effekten. Det kjøpes ikke andeler i perioder da kursene i ettertid ofte fremstår som lave, og konsekvensen er at en mest sannsynlig får mindre avkastning på sparepengene enn om en hadde holdt fast ved spareavtalen.
Øker sparebeløpet
Samtidig som antallet spareavtaler synker øker snittbeløpet blant de gjenværende spareavtalene. Gjennomsnittlig sparebeløp var i september 2009 på 663 kroner. Det er høyeste snittbeløp som noen gang er registrert.
I VFFs månedlige befolkningsundersøkelser gjennom 2008 og 2009 har mange oppgitt at økning av sparebeløpet skyldes bedre privatøkonomi kombinert med et ønske om å spare langsiktig. Oppfatning av det siste årets aksjekursnivåer som lave har spilt mindre rolle.
Dersom jobben er trygg og helsa holder, gir rentenedgangen i første halvår 2009 en gjennomsnittlig norsk husholdning merkbart romsligere økonomi. De husholdningene som velger å bruke noe av det økte handlingsrommet til jevn aksjefondssparing kan forvente at dette vil gi dem god uttelling på lang sikt.
Månedlig tegning noe redusert
Et høyere snittbeløp per måned klarer ikke fullt ut å kompensere for redusert antall avtaler. Samlet månedlig tegning fra spareavtaler går dermed ned fra ca. 470 mill. kr. i 2008 til ca. 450 mill. kr. i 2009.
Menn er i flertall og sparer høyere månedsbeløp enn kvinner
Flere spareavtaler er registrert på menn enn kvinner, og mennene sparer i gjennomsnitt mer per avtale.
Mennene øker forspranget
Sammenlignet med tidligere år har mennene økt sin månedlige sparing, og gjennomsnittlig sparebeløp er nå høyere enn noen gang tidligere.
Gjennomsnittlig sparebeløp per spareavtale registrert på menn var 727 kroner i 2009.
Kvinner sakker akterut
For kvinner er utviklingen motsatt. Det er færre antall avtaler registrert på kvinner og gjennomsnittlig sparebeløp var høyere i både 2006 og 2007.
Gjennomsnittlig sparebeløp per spareavtale registrert på kvinner var 541 kroner i 2009. På sitt høyeste i 2007 var snittbeløpet på 551 kroner.
De siste fire årene har menn stått for en stadig større andel av sparingen gjennom månedlige spareavtaler.
I 2006 var menns andel av månedlig tegning på 59,5 prosent. Den andelen har nå steget til drøye 64 prosent (se figur).
Middelaldrende dominerer blant de månedlige sparerne
Folk i aldersgruppen 40-59 år står for mer månedlig sparing enn alle andre aldersgrupper til sammen (se figur).
Månedlig sparing midt i livet
Det er desidert flest spareavtaler registrert på folk i aldersgruppen 40-59 år, og den månedlige tegningen på drøye 208 mill. kr. fra denne kundegruppen har aldri vært høyere.
Det er også sannsynlig at denne gruppen i realiteten står bak brorparten av sparingen registrert på barn og unge.
Seniorene med høyest snittbeløp
Aldersgruppen 60+ er tredje største kundegruppe, men har desidert høyeste månedlig snittbeløp. Gjennomsnittlig sparebeløp i 2009 var på 803 kroner per måned. Det er også høyeste snittbeløp og månedlig tegning noen gang registrert for denne kundegruppen.
Etablererne tar et hvileskjær
I aldersgruppen 25-39 år er snittbeløpet marginalt høyere i 2009 enn i 2008. Samtidig er antall spareavtaler er redusert med 5 prosent. Månedlig tegning går derfor ned fra drøye 100 mill. kr. til 97 mill. kr.