Spareavtaler og børsfall
Aksjefondssparere med spareavtale har håndtert børsfallet til dels svært ulikt: VFFs månedlige befolkningsundersøkelser* viser at det er litt flere som har stoppet enn startet spareavtale siden finanskrisen slo inn for fullt. Men blant de gjenværende faste sparerne er det flere som har økt enn redusert sitt sparebeløp.
Gode og dårlige grunner til å stoppe spareavtale
Det kan være flere rasjonelle grunner til å stoppe eller redusere en spareavtale, slik som at privatøkonomien blir trangere som følge av arbeidsledighet, sykdom eller andre forhold (se blå svaralternativer figur 1).
Derimot er midlertidige kursfall og uro i aksjemarkedet ikke rasjonelle grunner til å stoppe en spareavtale (se røde svaralternativer figur 1). Tvert imot.
En gunstig effekt med fast spareavtale i aksjefond er at den hjelper deg til å disiplinere den langsiktige sparingen din, og hindrer deg fra å overinvestere når optimismen i aksjemarkedet er stor og underinvestere når pessimismen råder.
Men hvis du stopper avtalen eller reduserer sparebeløpet i tider da stemningen i aksjemarkedet er dyster mister du denne gunstige effekten. Du kjøper ikke andeler i perioder da kursene i ettertid ofte fremstår som lave, og konsekvensen er at du mest sannsynlig får mindre avkastning på sparepengene dine enn om du hadde holdt fast ved spareavtalen.
Det er derfor tankevekkende at det i perioden siden uroen i aksjemarkedene startet sommeren 2007 har vært et skifte: Som figur 2 viser har det fra og med april 2008 vært en større andel som har stoppet enn startet spareavtale.
De gjenværende øker sparebeløpet
Ettersom flere har stoppet enn startet spareavtale i aksjefond det siste året ville det ikke vært overraskende om også en overvekt av de gjenværende har redusert sine sparebeløp. Men her er bildet motsatt: En større andel har økt enn redusert sine spareavtalebeløp i løpet av de siste 16 månedene (se figur 3).
De fleste som øker sparebeløpet har oppgitt at økningen skyldes bedre privatøkonomi kombinert med et ønske om å spare langsiktig. Oppfatning av nåværende kursnivåer som lave har spilt mindre rolle (se figur 4).
Dersom jobben er trygg og helsa holder, gir rentenedgangen vi har sett i første halvår 2009 en gjennomsnittlig norsk husholdning merkbart romsligere økonomi. De som velger å bruke noe av det økte handlingsrommet til jevn aksjefondssparing kan forvente at dette vil gi dem god uttelling på lang sikt.