Denne gangen er det Japan

Mange spør seg hvordan katastrofen i Japan vil påvirke deres aksjefond, og hva de nå bør foreta seg.

Jordskjelvet utenfor Japan og usikkerhet rundt atomreaktorer har resultert i et kraftig fall i japanske aksjer, og følbare kursfall også i resten av verden den siste tiden, sier administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening.

For Japanerne er dette en stor humanitær katastrofe, med ekstra-ordinære konsekvenser. Utslagene i verdens aksjemarkeder er så lang bare ordinære.

Selv 15 % fall er ikke unormalt
Med unntak av Japan, har kursfallene i verdens øvrige aksjemarkeder vært mellom 5 og 10 prosent. På Oslo Børs inntreffer normalt kursfall som dette om lag fire ganger i året, mens kursfall på 10 til 15 prosent normalt inntreffer et par ganger i året.

Hva som utløser slike fall varierer. Denne gangen er det katastrofen i Japan. En annen gang kan det for eksempel være problemer med statsgjeld, små eller store bobler som sprekker, bekymring for sterkt økende inflasjon, uventet dårlige nyheter om økonomisk vekst osv.

Du får betalt for risiko
Fall i aksjemarkedene uttrykker økt bekymring for eller usikkerhet rundt bedriftenes fremtidige inntekter. Fall og svingninger er en helt naturlig del av aksjemarkedet. Vi kan altså med sikkerhet si at det vil komme mange korte eller mer langvarige perioder med kursfall i årene som kommer. Samtidig kan du forvente å få ekstra godt betalt når du utsetter sparepengene dine for disse svingningene (risiko).

Oddsen på din side
Aksjefondssparerne bør møte disse svingningene med en lang sparehorisont (minst fem år). Da vil du møte både opp- og nedturer, men ha oddsen på din side for at oppturene blir sterkere enn nedturene. For aksjefondssparere er dermed turbulens og varierende usikkerhet i aksjemarkedet en del av hverdagen, og en støy som bør stenges ute hver gang den inntreffer. Vi vet at dette er vanskelig i praksis, men det er likevel smartest å stikke hodet i sanden.

De eneste forutsetninger du må ha for å spare i aksjefond er altså at du er i stand til å tåle de løpende verdisvingningene og har lang sparehorisont. Disse lettfattelige handlingsreglene kan kanskje fortone seg som overforenklinger myntet på "dumme" småsparere. Det er de definitivt ikke. De er både enkle og GODE!

Så hva bør jeg gjøre???

JEG HAR LANG SPAREHORISONT:
Sitter du med aksjefond, som du fortsatt har en lang tidshorisont på, er det ikke grunn til å foreta seg noe som helst. Hva skulle du i så fall ha gjort? Selge? To scenarier kan da inntreffe: Hvis markedet stiger igjen, har du endt opp å gå ut på en midlertidig bunn i en situasjon der du egentlig ikke trengte pengene. Hva skal du da gjøre i neste omgang? Hvis markedet faller mer, kan du gå inn igjen til en lavere pris. Men da har du gått over fra å være en langsiktig aksjefondssparer til å definere deg som en kortsiktig trader. Da må du samtidig spørre seg selv om du har forutsetninger for å lykkes, og ønsker å bruke tid på det?

JEG HADDE ALLEREDE PLANLAGT Å SELGE:
Hvis du allerede før Japan-krisen hadde planlagt å innløse dine andeler omtrent nå, og samtidig trenger pengene, bør du vurdere om du heller kan selge deg gradvis ut – for eksempel over de neste ukene og månedene. Da oppnår du å redusere risikoen noe på tampen av din spareperiode.

JEG HAR BLITT USIKKER PÅ Å KJØPE:
Vurderte du å sette nye midler i aksjefond rett før Japan-krisen, men er nå blitt i tvil? Kursfall er intet argument for å ombestemme seg. Tvert i mot. Eller som verdens kanskje mest vellykkede langsiktige aksjeinvestor, Warren Buffet, sier: "Dårlige nyheter er den langsiktige investors beste venn".