Småsparernes revansj

I mars i år – altså to år senere – hadde Dagens Næringsliv et stort oppslag hvor hovedbudskapet var at norske småsparere kom ut av finanskrisen med god avkastning fordi de opprettholdt sine spareavtaler og supplerte med enkelttegninger da det så som mørkest ut. Midler tegnet gjennom faste spareavtaler fra januar 2008 til utgangen av 2010 ga alene en gevinst på 3,2 milliarder kroner.

I ettertid kan vi konstatere to ting:
For det første at verdens aksjemarkeder nådde bunnen nesten på dagen da Dagbladet gjorde narr av småsparere som kjøpte aksjefond. For det andre at småsparerne ikke er fullt så små lenger. De har faktisk tjent gode penger.

Mye tyder på at en del småsparere faktisk har lært at de ikke skal la sine investeringsbeslutninger styre av avisenes bloddryppende forsider om børskrakk, men at dette vanligvis er svært gode investeringsperioder nettopp for den som har tid til å vente på bedre vær i aksjemarkedene.

Resultatet ser vi nå. Da verdens aksjemarkeder lå på sitt høyeste sommeren 2007, hadde nordmenn 96 millioner kroner i aksjefond. Nå er tallet 105 millioner kroner.

Men hvordan kan det ha seg? Børsene må fortsatt stige 15-20 prosent før de er tilbake til nivåene før finanskrisen.

Svaret er todelt. For det første solgte nordmenn i liten grad andeler i aksjefond da aksjemarkedene falt. For det andre fortsatte de å kjøpe nye andeler, i stor grad gjennom faste spareavtaler, men også ved ordinære engangskjøp. Dermed økte de sine investeringer vesentlig da aksjer – sett i ettertid – var billige.

Dette markerer en historisk atferdsendring. Tiden etter finanskrisen skiller seg for eksempel radikalt fra perioden etter at dotcom-boblen sprakk på begynnelsen av 2000-tallet. Den gang tok norske privatpersoner mer ut av aksjefond enn de satte inn, og mistet derfor noe av oppturen som kom i årene etter.

Slik har det gjerne vært. Mange har tendert til å investere i aksjefond først etter at børsene har gått bra. Samtidig har de tatt en pause under og etter børsfall for å «se an» utviklingen videre.

Dette har – historisk – ført til at småsparernes faktiske avkastning har vært dårligere enn avkastningen til de fondene de har investert i. Men det er ingen grunn til å påta seg aksjemarkedets risiko hvis du ikke samtidig tjener på det.

Under og etter finanskrisen har vi imidlertid kunne lese en klar atferdsendring i våre tall. Godt hjulpet av sine faste spareavtaler har norske småsparere denne gangen vist disiplin og langsiktig tankesett i sin spareadferd.

Finanskrisen brøt for alvor brøt løs i september 2008, da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs, og aksjekursene raste.

Her er antallet ganger norske medier brukte ordet «børskrakk» den gang:

Juli: 2 artikler
August: 3 artikler
September: 131 artikler
Oktober: 144 artikler

Dette er naturlig. Mediene skriver om børskrakk når børskrakket inntreffer.

Men det viser samtidig hvor få som advarte om børsfall rett før det inntraff – da faren og tapspotensialet var størst. Og motsatt: Hvordan oppmerksomheten rundt børsfallet tiltok – dessverre i takt med at nedsiden reelt sett ble stadig mindre.

Det er ikke lett å spå børsenes kortsiktige utvikling, eller å holde hodet kaldt og unngå å la seg rive med av stemningsbølgene, og den skal være laget av stein som ikke lar seg påvirke av børskrakk og finanskrise.

Velstandsutviklingen i Norge tilsier at folk vil spare stadig mer. Jo mer som spares, jo viktigere er det med velprøvde strategier som kan ventes å gi gode resultater.

En fast spareavtale er en velprøvd og vellykket strategi. En annen velprøvd, men langt mindre vellykket strategi er å la seg styre av avisforsider og finansprofeter som skriker kjøp og selv – alt skal til himmels eller helvetes bunn.

Det er liten tvil om hva som over tid vil gi best avkastning for folk flest.