Lite dult gir lønnsom sparing

Nylig kom det tall som viste at det i første halvår ble opprettet nesten 50.000 nye avtaler om fast sparing i fond. I tillegg sparer vi mer per avtale.

En spareavtale er regelmessig sparing i verdipapirfond gjennom trekk av et fast beløp fra en bankkonto, normalt månedlig.

Alternativt kunne man velge å investere ett stort beløp i en smell eller fortløpende ta beslutninger om man skal investere mye, lite eller ingenting.

Alt i en smell?

Gitt at vi forventer at verdipapirer over tid gir positiv avkastning, hevder en del at dersom man har en sum penger man vil investere, er det bedre å investere alt på én gang.

Det amerikanske fondsselskapet Vanguard gjorde for noen år siden en simulering av en rekke ulike investeringer i aksje- og obligasjonsmarkedene i flere land og fant ut at en engangsinvestering slo gradvise investeringer i to av tre tilfeller.

Det er jo også logisk. Gitt at vi forventer positiv avkastning, vil det gi høyere forventet avkasting å komme seg fortest mulig inn i markedet. Vi vet ikke om vi treffer blink eller bommer med timingen, men når vi simulerer mange nok ganger, vil vi tjene på å investere alt umiddelbart.

Men denne enkle, teoretiske betraktningen har noe livsfjernt ved seg.

For det første baserer den seg på at vi klarer å stå løpet selv om vi er maksimalt uheldig med timingen, og verdiene våre raser vekk. Erfaring viser at det ikke alltid holder.

Dessuten er det ikke alltid slik at vi sitter med en engangssum vi skal investere. Det kan skje, for eksempel ved arv, men oftere er det slik at vi gradvis tjener penger som vi kan investere.

I det siste tilfellet er ikke valget mellom en engangsinvestering og gradvis investering, men mellom automatisk sparing og kontinuerlige investeringsvalg.

Vi er ikke roboter

Og da kommer vi over til det som er det sentrale argumentet for spareavtaler: Mennesket er ikke en robot. Vi påvirkes av følelser. Vi legger for mye vekt på den nære fortiden og har overdrevet tro på at trender vil fortsette i fremtiden. Vi hater å tape mer enn vi liker å vinne.

I de senere år er det forsket mye på dette under betegnelsen adferdsøkonomi, eller behavioral economics på engelsk.

Slike faktorer gjør det vanskelig for oss å handle fornuftig når vi kontinuerlig skal ta stilling til hva vi skal investere pengene våre i, om vi skal kjøpe eller selge og hvor mye. Flere undersøkelser har vist at fondssparere historisk har fått dårligere avkastning enn fondene de investerer i. Grunnen er at de bommer på timingen.

Det man typisk ser er at det føles tryggere å investere etter at verdiutviklingen har vært god. Da blir vi overmodige. Men etter perioder med kraftig kursfall blir vi skremt, og gode forsetter om å «kjøpe billig» blir ikke gjennomført. Alt virker så skummelt, så vi tør ikke kjøpe når kursene er lavest.

Dulting

Basert på innsikten vi har fått fra adferdsøkonomi, har vi fått det engelske begrepet «nudge», eller «dulte» på norsk. Det dreier seg om å påvirke folk til å ta gode valg uten å bruke forbud og påbud. Vi bare dulter dem litt i riktig retning. For eksempel kan vi plassere den sunneste maten slik at den er lettest tilgjengelig i kantinen, mens vi må gå en omvei for å finne kaker.

Spareavtaler dulter oss i retning av god spareadferd. Med mindre vi aktivt avslutter avtalen, kjøper vi jevnt og trutt, også gjennom de mørke tidene når motet gjerne svikter hvis vi kontinuerlig skal velge. Siden kursene har falt, kjøper vi flere fondsandeler når det er billig enn når det er dyrt.

På den måten fjernes tendensen til å bomme på timing, og vi får bedre avkastning.

Kynikerne vil selvsagt si at jeg, som representant for en forening for verdipapirfond, skriver dette fordi spareavtaler fører til at folk sparer mer, slik at vi tjener mer penger.

Og jeg tror ganske riktig at spareavtaler fører til at folk flest sparer mer, nettopp fordi de sparer bedre. Vi unngår at kunder går på store smeller og bestemmer seg for at fondssparing ikke er noe å satse på. Fornøyde kunder sparer mer.

Det er slett ikke alt finansbransjen har funnet på som har vært til nytte for kundene, men spareavtaler er virkelig det. Det er enkelt, det er lønnsomt, det er dulting på sitt beste.

Kommentar av Bernt S. Zakariassen, administrerende direktør i VFF.

Les flere kommentarer fra VFF her.