Den lille fondsordboken

Fondsbransjen er full av ord og begreper som det er lett å glemme at ikke alle forstår. Vi har tatt for oss ordene som oftest går igjen og gitt dem en enkel forklaring.

A

Aksje
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.
Aksjefond
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.
Aktiv og passiv forvaltning
Verdipapirfondene forvaltes etter ulike retningslinjer. To hovedkategorier er såkalt aktiv og passiv forvaltning. Aktiv forvaltning innebærer at fondsforvalteren velger en annen sammensetning av verdipapirer i fondet enn sammensetning av fondets referanseindeks for på denne måten å forsøke å skape meravkastning. Passiv forvaltning innebærer at fondets portefølje kun har små avvik fra referanseindeksen det følger.
Aksjesparekonto (AKS)
Kontoen skal gjøre det mulig å bytte mellom ulike aksjer og aksjefond uten at det utløser skatt før pengene tas ut av kontoen. Planlagt innført i 2017.
Andelseier i et verdipapirfond
Når du plasserer midler i et verdipapirfond får du tildelt andeler, og blir andelseier. Det er ingen begrensning i antall andelseiere i et verdipapirfond, og du er kun ansvarlig for din andel, og får avkastning etter hvor stor andelen din er.
Avkastning
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.

B

Bransjerisiko
Risiko knyttet til utviklingen innen en enkelt bransje (for eksempel shipping, finans, konsumvarer, media eller energi).
Børs
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.

C

D

Derivater
Derivater er ganske enkelt verdipapirer som har en verdiutvikling som avhenger av verdien på et annet verdipapir, en indeks eller en råvare. Opsjoner, warrants, forwards og futures er eksempler på ulike former for derivater.
Diversifisering
Diversifisering omtales også som risikospredning. Når et verdipapirfond plasserer forvaltningskapitalen i mange ulike verdipapirer, gir det mindre svingninger i fondets verdi (dvs. mindre risiko) enn ved plassering i ett eller et fåtall enkeltpapirer.
Durasjon
Durasjon er et tidsbegrep som angir løpetid for et rentepapir, det vil si hvor lang tid det er til et rentepapir forfaller til betaling.
Depotmottaker
Det er lovbestemt at alle verdipapirfond skal ha en depotmottaker som skal ta i mot og oppbevare fondets aktiva. Det betyr at alle midler som inngår i et verdipapirfond skal oppbevares eller føres på en konto i en verdipapirsentral av denne depotmottakeren. Depotmottakeren er helt uavhengig av forvaltningsselskapet og funksjonen utføres som regel av en bank, men den kan også utføres av et verdipapirforetak.

E

Effektiv rente
Den effektive renten (ofte også kalt ”yield”) i verdipapirfondssammenheng uttrykker hvilken avkastning et pengemarkedsfond vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg i denne perioden.
Egenkapitalinstrumenter
Aksjer eller grunnfondsbevis, eller derivater med aksjer eller grunnfondsbevis som underliggende verdipapir.

F

Finansklagenemnda
Klagenemnd for bank, finans og verdipapirfond. Verdipapirfondenes Forening knyttet seg til Finansklagenemnda med virkning fra 1. januar 2002.
Forvalterrisiko
Forvalterrisiko er risikoen for at en forvalter oppnår dårligere eller bedre avkastning for et bestemt fond sammenlignet med hva andre forvaltere med samme investeringsmandat oppnår.
Forvaltningsselskap
Forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fondene som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse og gir jevnlig informasjon til andelseierne. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Finanstilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).
Forvaltningshonorar
Forvaltningshonorar er det forvaltnings- og administrasjonsgebyr som daglig belastes verdipapirfondet. Forvaltningshonoraret, som betales av den enkelte andelseier oppgis som en årlig prosentsats.
Fondskonto
Fondskonto går også under navn som investeringskonto, Unit Link, ekstrapensjon eller pensjonskonto. Det er en form for forsikringssparing, hvor den enkelte selv velger hvordan sparemidlene skal plasseres for eksempel i hvilke verdipapirfond.
Fond-i-fond
Et fond-i-fond er et verdipapirfond som investerer sine midler i ett (eller eventuelt flere) underliggende verdipapirfond.

G

Giring
Giring, eller gearing, er en betegnelse på økt eksponering i et eller flere investeringsobjekter utover det du har i egenkapital, for eksempel gjennom lånefinansiering. Gitt at forventet avkastning på investeringen er høyere enn kostnadene ved giringen økes avkastningsmulighetene. Samtidig øker også risikoen vesentlig.

H

Hedgefond
Det finnes ingen eksakt og entydig definisjon av begrepet hedgefond. Et hedgefond er ikke pålagt å følge den norske verdipapirfondloven eller EUs UCITS-direktiv, og hedgefondene står fritt til å benytte ulike finansielle instrumenter. Et hedgefond kan også handle verdipapirer ”short”, noe som innebærer at fondet selger lånte verdipapirer, for så å kjøpe de lånte papirene på et senere tidspunkt (med andre ord et forsøk på å få fortjeneste i et fallende marked).

I

IPS
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler. Ordningen er under endring i 2017.
Investeringsunivers
Et investeringsunivers definerer utvalgsområdet for hvor et verdipapirfonds plasseringer kan foretas. Universet kan avgrenses til å omfatte spesielle verdipapirer (for eksempel aksjer), investeringer i spesielle geografiske områder (for eksempel Asia), investeringer i bestemte næringer (som for eksempel kun investeringer i teknologiaksjer), eller kombinasjoner av disse.
Investeringsmandat
Et investeringsmandat gir retningslinjer for hvordan et forvaltningsselskap skal plassere det enkelte fonds midler. Investeringsmandatet kan i tillegg til investeringsuniverset også inneholde retningslinjer for verdipapirfondets forvaltningsstil.
Innskuddspensjon
I en innskuddspensjonsordning innbetaler arbeidsgiver en viss prosent av lønnen til de ansatte. Sparebeløpet blir satt inn på en pensjonskonto, som deretter settes i diverse fond. De ansatte kan normalt velge hva slags spareprofil pensjonskontoen deres skal ha. Det viktigste valget her er hvor stor andel aksjefond du skal ha.
Innløsingsgebyr
Avgift som belastes andelseierne for å innløse andeler i enkelte verdipapirfond. Beregnes i prosent av innløst beløp.
Indeksfond
Et indeksfond, eller passivt forvaltet fond, er et aksjefond som forsøker å gjenspeile sammensetningen av aksjer og dermed også avkastningen til den utvalgte referanseindeksen. Et eksempel på en slik indeks kan være hovedindeksen for Oslo Børs (OSEBX). Blant annet fordi indeksfondet ikke har forvaltere som prøver å slå børsindeksen, er kostnadene lavere enn for aktivt forvaltede fond.

J

K

Kredittrisiko
Kredittrisiko er sannsynligheten for at en utsteder av en obligasjon ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser når obligasjonen forfaller. Obligasjonsfond og pengemarkedsfond er utsatt for slik kredittrisiko gjennom sine investeringer i obligasjoner.
Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond er et verdipapirfond hvor andelseiernes midler investeres i både rentebærende papirer og aksjer. Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond, og kan også variere over tid i samme kombinasjonsfond.

L

Likviditetsrisiko
I alle plasseringer er det en viss risiko for at du midlertidig mister tilgangen til investerte midler. Dette kan være planlagt, for eksempel ved at plasseringen har en bindingstid. Men det kan også være uventet, for eksempel ved at plasseringene ikke kan konverteres til kontanter fordi det mangler kjøpere i markedet. Lovkravene til ordinære verdipapirfond sikrer at fondene investerer i verdipapirer som er omsettelige i regulerte markeder. Dette eliminerer ikke likviditetsrisikoen helt, men gjør den så liten som mulig.

M

Markedspåvirkning
Markedspåvirkning er bevegelse i prisen på et verdipapir som skyldes egen atferd i markedet. Store aktører i markedet vil kunne påvirke prisen på et verdipapir ved å vesentlig øke etterspørselen etter eller tilbudet av det aktuelle verdipapiret i markedet. Ved lav likviditet (få kjøpere og selgere) i markedet generelt eller for enkeltaksjer kan forvalteres markedspåvirkning være en merkbar faktor i fastsettelsen av andelsverdien. Det er derfor en viktig oppgave for fondsforvaltere å unngå negativ markedspåvirkning gjennom den løpende forvaltningen av deres verdipapirfond.
Markedsrisiko
Dette er den mest sentrale form for risiko i et aksjefond. Markedsrisiko kan beskrives som graden og hyppigheten av verdisvingninger i et aksjemarked som helhet. Markedsrisiko kalles også for systematisk risiko eller systemrisiko, og er en risiko man ikke kan redusere ved å spre investeringene på flere aksjer i det samme markedet.

N

NAV - netto andelsverdi
NAV angir markedsverdien til én enkelt fondsandel. NAV fremkommer ved å summere markedsverdien til alle verdipapirer som fondet har investert sine midler i. Deretter trekkes samtlige kostnader som påløper for fondet den aktuelle dagen i fra, og beløpet deles på antall utstedte andeler i fondet. Netto andelsverdi beregnes på daglig basis for de fleste verdipapirfond.
Nasjonalt fond
Nasjonale fond er fond som ikke oppfyller alle krav i EUs UCITS-direktiv – i første rekke knyttet til investeringsbegrensningene, men som likevel er godkjent av Kredittilsynet eller tilsvarende myndighet i et annet land. Nasjonale fond kan, i motsetning til fond som oppfyller UCITS-direktivet, ikke fritt markedsføres og selges i øvrige land innenfor EØS enn der det er registrert.
Nettotegning
Summen av reinvestert utbytte og innløsing og nytegning av fondsandeler
Nøkkelinformasjon
Nøkkelinformasjon (eller KIID) er standard informasjon om fondet som skal gjøre det lettere å sammenligne fond. Dokumentet skal være på maks to A4-sider og inneholde informasjon om bl.a. risiko, avkastning og løpende kostnader.

O

Obligasjonsfond
Et obligasjonsfond er et rentefond som kan investere i rentebærende papirer med lengre løpetid enn 1 år.

P

Pengemarkedsfond
Pengemarkedsfond er fondsgruppen med aller lavest risiko. Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i rentepapirer med kort bindingstid (maksimalt 1 år).
Portefølje
Beholdning av verdipapirer, for eksempel de investeringer som inngår i et verdipapirfond.
Prospekt
Et verdipapirfonds prospekt skal vise verdipapirfondets vedtekter, gi en kort redegjørelse av gjeldende skatteregler for verdipapirfondet og andelseierne, samt gi opplysning om rettigheter og plikter som en andel i verdipapirfondet innebærer. Forvaltningsselskapene er pålagt å utarbeide et prospekt for hvert av de verdipapirfondene de forvalter.

Q

R

Rentefølsomhet
Rentefølsomheten sier noe om hvor mye verdien av en referanseindeks - og fondene som måler seg mot den - reagerer på en renteendring. Hvis rentenivået endrer seg vil rentepapirer med lang rentebindingstid bli mer påvirket enn rentepapirer med kort rentebindingstid. Konkret viser et rentefonds rentefølsomhet den umiddelbare prosentvise endring i fondets netto andelsverdi hvis effektiv rente for alle verdipapirene som inngår i fondets portefølje endres med 1 prosentpoeng.
Renterisiko
Renterisikoen er den vesentligste risikoen for pengemarkedsfond og obligasjonsfond, altså for fond som investerer i rentebærende papirer. Dersom det generelle rentenivået stiger vil verdien av allerede utstedte papirer med fast rente (f.eks. statsobligasjoner) reduseres, fordi papirene gir lavere rente enn gjeldende markedsrente og nye obligasjoner som utstedes. Dermed vil også andeler i fond som har plassert sine midler i rentebærende papirer reduseres i verdi, slik som pengemarkedsfond, obligasjonsfond og kombinasjonsfond. Dersom det generelle rentenivået synker vil slike fond stige i verdi, fordi de sitter på papirer som betaler høyere rente enn den gjeldende markedsrenten.
Risiko
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse.
Rentebærende papirer (rentepapirer)
Stater, kommuner, og ulike offentlige og private foretak kan låne penger ved å selge rentebærende papirer direkte til investorer. Disse papirene kan deretter kjøpes og selges av investorer i verdipapirmarkedet. Lånesummen stykkes opp i mindre andeler som er egnet for kjøp og salg i markedet. Et rentebærende verdipapir gir investoren rett til å motta en fastsatt rente fra låntakeren over lånets løpetid. Rentebærende papirer kan ha ulik løpetid, fra noen måneder til flere tiår. Rentepapirer med løpetid opp til ett år kalles sertifikater. Rentepapirer med løpetid over ett år kalles obligasjoner. Pengemarkedsfond investerer i rentebærende papirer med løpetid under 1 år. Obligasjonsfond investerer i obligasjoner det vil si rentebærende papirer med lengre løpetid.
Rentefond
Et rentefond er et fond som etter vedktene skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer, det vil si rentebærende papirer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond, pengemarkedsfond og andre rentefond.
Rentebindingstid
Kupongrenten på et rentebærende verdipapir er som regel fast for en gitt periode, rentebindingstiden. Periodens varighet kan variere fra papir til papir. For eksempel kan én obligasjon justere rentekupongen hvert tredje år, mens det for en annen obligasjon kan foretas en rentejustering hvert annet år. De fleste obligasjoner har imidlertid en fast rentekupong for hele lånets løpetid.
Relativ volatilitet
Risikomålet relativ volatilitet uttrykker i hvor stor grad fondets avkastning fra måned til måned har avveket fra de månedlige avkastningene til den referanseindeks som fondet måles mot. Høy relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets avkastning samvarierer lite med referanseindeksens utvikling. Det vil si at forvaltningsselskapet har hatt en vesentlig annerledes porteføljesammensetning i verdipapirfondet enn sammensetningen av referanseindeksen. Lav relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets og referanseindeksens porteføljesammensetning har vært relativt like, med tilhørende sterk samvariasjon mellom fondets og referanseindeksens avkastning.
Referanseindeks
En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked. Oslo Børs-indeksen viser for eksempel verdiutviklingen på de selskapene som er notert på Oslo Børs. Endringer i indeksens verdi viser den gjennomsnittlige verdiutviklingen for det aktuelle markedet. Forvaltningsselskapet velger en indeks som referanse (også kalt benchmark) for hvert verdipapirfond de forvalter. Referanseindeksen skal ha en sammensetning av verdipapirer som stemmer med det investeringsmandatet det enkelte fond har. En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond.

S

Selskapsrisiko
Selskapsrisiko er risiko knyttet til aksjekursen til ett bestemt aksjeselskap. Selskapsrisiko (og bransjerisiko) kalles spesifikk risiko. Slik selskapsspesifikk risiko kan en investor redusere ved å spre sine investeringer på flere selskaper (og bransjer).
Spareavtale
En spareavtale er regelmessig sparing i verdipapirfond gjennom faste trekk fra en bankkonto.
Skjermingsrente
For personlige skatteytere er årlig aksjeavkastning på aksje- og kombinasjonsfond opp til skjermingsrenten skattefri. Skjermingsrenten skal tilsvare årsgjennomsnittet av effektiv rente på tre måneders statskasseveksler tillagt 0,5 prosentpoeng, eller med andre ord om lag rentenivået på en høyrentekonto i bank. Skjermingsrenten nedjusteres med skattesatsen på alminnelig inntekt. Skjermingsrenten for det enkelte inntektsår fastsettes av Finansdepartementet og baseres på årsgjennomsnittet for det aktuelle inntektsåret og blir derfor først fastsatt tidlig i det påfølgende året.
Skjermingsgrunnlag
Skjermingsgrunnlag for avkastning i aksje- og kombinasjonsfond fastsettes årlig og beregnes særskilt for hver enkelt andel. Skjermingsgrunnlaget settes til verdipapirfondsandelens inngangsverdi (kostpris), tillagt andelens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år.
Skjermingsfradrag
Når du innløser andeler i et aksje- eller kombinasjonsfond får du et såkalt skjermingsfradrag for hvert av de årene du har eid andelene. Kun den delen av avkastningen som overstiger nivået på akkumulert skjermingsfradrag er skattepliktig. Skjermingsfradrag er skjermingsgrunnlag ganget med skjermingsrenten.
SICAV
SICAV er forkortelse for ”Société d'Investissement à Capital Variable”. Direkte oversatt betyr det investeringsselskap med bevegelig aksjekapital, og kan juridisk sett betraktes som en mellomting mellom et investeringsselskap og et verdipapirfond. Aksjekapitalen i et SICAV tilsvarer i praksis forvaltningskapitalen i flere ulike verdipapirfond. På norsk benyttes ofte betegnelsen paraplyfond om et SICAV fordi et SICAV vanligvis er en konstruksjon bestående av flere ulike fond, der investorene fritt velger hvilke av fondene de vil plassere sine midler i. En rekke Luxembourg-registrerte UCITS-fond som markedsføres i det norske markedet er organisert som SICAV.
Sertifikat
Sertifikater er rentebærende papirer med maksimal løpetid på ett år. Pengemarkedsfond plasserer i sertifikater.

T

Transaksjonskostnader
Transaksjonskostnader er kostnader forbundet med kjøp og salg av verdipapirer. Disse omfatter meglerhonorarer og forvalters markedspåvirkning.
Tegningsgebyr
Avgift som betales for å tegne andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av tegnet beløp.

U

UCITS
UCITS er en benevnelse på verdipapirfond som omfattes av EUs verdipapirfondsdirektiv (Council Directive 85/611/EEC 20 December 1985) med senere endringer. UCITS står for "Undertakings for Collective Investments In Transferable Securities". UCITS-direktivet er som følge av EØS-avtalen implementert i Norge gjennom verdipapirfondloven. Forbrukerbeskyttelse er et sentralt hensyn i UCITS-regelverket. UCITS-direktivet inneholder blant annet strenge regler for hvilke verdipapirer et verdipapirfond kan plassere fondets midler i, samt krav til likviditet og risikospredning. Hvorvidt et norskregulert fond er UCITS-fond opplyses som regel i fondets vedtekter.
Unit linked
Se "fondskonto"

V

Valutarisiko
Hvis et verdipapirfond kan plassere fondets midler i verdipapirer som er denominert i en annen valuta enn det valutaen fondet er denominert i vil verdien av andelene i fondet påvirkes av endringer i forholdet mellom valutaene.
Volatilitet
Et verdipapirfonds volatilitet gir uttrykk for hvor mye avkastningen svinger. Høy volatilitet viser at det har vært store svingninger i de månedlige avkastningene.
Verdipapirfond
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.
Vedtekter
Alle verdipapirfond er pålagt å utarbeide vedtekter for fondet. Vedtektene skal inneholde all vesentlig informasjon om fondet og forvaltningen av dette. Vedtektene skal godkjennes av Finanstilsynet.

W

X

Y

Z