Historien forsvinner ikke så lett
I kommentaren «historien som forsvant» i Dagsavisen 24. april hevder spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen, at verdipapirfond «fjerner den grisete delen av historikken, og beholder den rene pene».
En forkortet utgave av dette tilsvaret sto på trykk i Dagsavisen 4. mai 2022.
I kommentaren «historien som forsvant» i Dagsavisen 24. april omtaler spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen, hvordan forvaltere av verdipapirfond «fjerner den grisete delen av historikken, og beholder den rene pene».
Verdipapirfondenes forening ser svært positivt på at Dagsavisens kommentarer omtaler sparing i verdipapirfond. Intet gleder oss mer enn at det viktige spørsmålet om hvordan vi skal plassere våre sparemidler får den spalteplass det fortjener. All honnør til Staalesen for det, men siden hans kommentar inneholder noen feil ønsker vi å rette opp det inntrykket som etterlates.
Verdipapirfond er i utgangspunktet et gjennomregulert produkt, som er underlagt krav i en egen lov, Lov om verdipapirfond. Loven regulerer imidlertid ikke alle forhold knyttet til forvaltningen av et verdipapirfond. Norsk fondsbransje har derfor på eget initiativ vedtatt en forpliktende egenregulering som blant inneholder regler ved fusjon av fond.
Staalesen skriver at ved fusjon «må de velge hvilken historikk som skal videreføres. De velger selvsagt den minst pinlige». Det korrekte er i korthet følgende: Dersom fondene som fusjoneres har ulike investeringsmandat og ett av disse mandatene videreføres, skal historikken til dette fondet videreføres. Dersom de fusjonerende fondene har samme investeringsmandat (noe som kanskje er det vanligste) skal historikken til det fondet med lengst (ikke best) historikk videreføres. Dersom det fusjonerte fondet gis et helt nytt mandat slettes historikken, og fondet må opparbeide ny historikk. Staalesens utsagn om at «det vil se ut som at alle som sparer i fondet har hatt samme avkastning som den beste av de to» stemmer rett og slett ikke.
Staalesen skriver videre at en «populær metode er å endre indeksen fondet skal slå. […] Da nullstilles historikken og forvalter får lov å starte på nytt». Dette er også feil. Et fonds historikk opparbeides og videreføres helt uavhengig av fondets referanseindeks og eventuelt skifte av denne. Staalesen skrev for øvrig i sin forrige kommentar at «alle fond må altså måles mot en indeks», noe som også er galt. Det er ingen krav til at et verdipapirfond må ha en referanseindeks, selv om mange fond velger å ha det.
Det er ikke vanskelig å være enig i at god avkastning selger bedre enn dårlig, selv om historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning, men det er altså ikke riktig at et verdipapirfond «visker rett og slett ut fortellingen om sparepenger som ble tapt og beholder den om penger som ble tjent». Det har bransjen på egne vegne tatt grep for å unngå. Oppfordringen til Staalesen blir derfor å fortsette arbeidet med å informere om smart spareadferd, men ta gjerne en kikk på bransjens eget regelverk ved neste korsvei.