Bukkeritt i aksjemarkedet

De siste ukene har vært preget av kursfall og uro på verdens børser. 1,4 millioner nordmenn har nå nærmere 100 milliarder kroner av sine sparepenger i aksjefond, og mange av oss har med stigende ubehag kunnet registrere stormfulle dager i aksjemarkedene. Enkelte dager må det å være aksjesparer ha framstått som å delta i Per Gynts elleville bukkeritt over Gjendin-eggen, og våre følelser og instinkter roper til oss at vi bør hoppe av før dette går fullstendig galt.

Vi som er langsiktige aksjesparere bør imidlertid handle ut fra kunnskap og ikke la oss styre av følelser eller aksjemarkedets kortsiktige psykologi. Det er ikke alltid så enkelt fordi støynivået omkring de kortsiktige utviklingstrekk er så høyt at vi lett mister konsentrasjonsevnen.

En måte å få den tilbake på er å minne seg selv på at perioder med kursfall er normale. Basert på historikk må vi for eksempel regne med at Oslo Børs vil ha perioder med 10-15 prosent kursfall en til to ganger i året, og at daglige kursfall på mer enn tre prosent vil forekomme fire til fem ganger årlig.

I perioder med kursfall ser vi fra tid til annen at aksjemarkedet omtales som et slags nullsum-spill av typen ”alt som går opp skal ned”. Det er en grunnleggende gal framstilling. Aksjemarkedet er tvert imot en endeløs rekke med kursrekorder ispedd små eller store, kort- eller mer langvarige kursfall. Nye børsfall kan derfor garanteres også i framtiden. Men dersom næringslivet fortsetter å skape verdier mer effektivt enn før og norsk og global verdiskaping fortsetter å vokse, vil eierne (herunder andelseiere i aksjefond) stadig oppleve at aksjekursene setter nye rekorder. Samtidig vil også våre lønninger fortsette å øke. Økt effektivitet og økonomisk vekst belønner altså både aksjeeiere og ansatte.

Den langsiktige meravkastningen aksjemarkedet forventes å gi i forhold til rentebærende plasseringer kalles gjerne for risikopremie i faglitteraturen. Meravkastningen er altså en belønning eller premie for å gjennomleve aksjemarkedets periodiske kursfall. Kursfall fra tid til annen er med andre ord en forutsetning for at aksjer skal kunne gi høyere langsiktig avkastning enn andre plasseringer. Slik sett kan vi gå så langt som å si at kursfall er direkte lønnsomme!

Hvor mye kan vi så forvente å premieres med ved å spare i aksjefond framfor i de beste bankrentene? I gjennomsnitt målt over mange år utgjør den trolig mindre enn tre prosentenheter per år. (Men der forvaltere som er dyktigere enn gjennomsnittet klarer å oppnå høyere meravkastning.) Det høres ikke mye ut, og er det verd å utsette seg for aksjemarkedets svingninger når vi forventningsmessig får så lite ekstra betalt? På kort sikt vil svaret være nei for de aller fleste, med unntak av spekulantene, som håper å bli raskt rike. Raskt ervervede gevinster har imidlertid en lei tendens til også å forsvinne raskt.

Men strekker vi tidshorisonten, inntreffer et par effekter som gjør at aksjesparing likevel framstår som attraktivt for folk flest. For det første medfører økt tidshorisont at vi får med oss en rekke både opp- og nedgangsperioder. Sannsynligheten for at vi kommer bedre ut gjennom å spare i aksjefond enn i banken er større jo lenger sparehorisont vi har. Hvis sparingen finner sted gjennom spareavtaler (automatiske månedlige trekk fra bankkontoen til aksjefond), og vi attpåtil tar pengene gradvis ut, forsterkes denne effekten ytterligere.

Dernest bidrar lang tidshorisont med den såkalte rentes rente-effekten. Også den blir sterkere jo lenger vi lar pengene stå. Den medfører at sluttresultatet målt i kroner ved sparing i bank og aksjefond blir dramatisk forskjellig, selv om aksjefondet i gjennomsnitt bare har gitt noen få prosentenheter høyere årlig avkastning når vi ser hele plasseringsperioden under ett. De siste 20 årene har 100.000 kroner vokst til om lag 300.000 kroner før skatt hvis de har vært plassert som bankinnskudd, mens de har vokst til 760.000 kroner hvis de har vært plassert i et typisk norsk aksjefond. Motivet for å spare i aksjefond bør altså ikke være å bli raskt rik, men å bli langsomt rik, og da blir det også lettere å ta fall i aksjekurser i ny og ne som en naturlig del av ferden.

Hvordan opptrer så norske fondssparere når aksjekursene faller? Norske medier skriver ofte at ”nordmenn rømmer fra aksjefondene” i slike perioder. Dette er en myte som bør avlives. Våre historiske tall viser nemlig at 97 av 100 norske fondssparere holder seg ro i perioder med kraftige kursfall. Jeg synes derfor nordmenn fortjener ros for sin innsikt og atferd på dette området, ikke minst når vi også tar i betraktning at denne spareformen er relativt ny for mange av oss.