Sparerne bør fokusere på egne behov, ikke børsens
Børsdirektør Bente Landsnes, støttet av Jan Hellstrøm i Verdipapirsentralen formidler gjennom Finansavisen på fredag at nordmenn burde ha sterkere nasjonalfølelse, og i større grad velge å spare i aksjer notert på Oslo Børs gjennom å redusere sin utenlandske aksjeeksponering. Vi mener at nordmenn bør legge nasjonalfølelsen til side, og velge en fordeling mellom norsk og utenlandsk aksjeeksponering ut fra hva som tjener deres egen økonomi best.
De fleste eksperter er enige om at enkeltinvestorer bør ha plassert brorparten av sin portefølje internasjonalt. Hvorfor? Fordi du da ikke legger alle eggene i samme kurv (Oslo børs), men i flere kurver. Dermed kan du oppnå den meravkastning som aksjesparing gir med en lavere løpende risiko. Hvor stor andel som er fornuftig å ha på Oslo Børs finnes det imidlertid ikke noe fasitsvar på.
For drøye 10 år siden var nordmenns aksjesparing nesten utelukkende i aksjer notert ved Oslo Børs. Da lå alle aksje-eggene i én kurv. Fra slutten av 90-tallet begynte nordmenn å forstå verdien av ytterligere diversifisering, og vi har hatt en vedvarende og fornuftig utvikling i retning av internasjonal diversifisering. I dag utgjør aksjefond som kun investerer på Oslo Børs oppunder 30 prosent av nordmenns samlede aksjefondsformue.
Børsdirektøren hevder at banker og fondsbransje råder folk til å selge seg ut av Oslo Børs på grunn av høy risiko, og samtidig ”pusher” Kina-fond og andre utenlandske fondsinvesteringer som i realiteten har minst like høy risiko som Oslo Børs. Dette er ikke riktig.
Det vanlige rådet er at folk i hovedsak bør sette pengene i brede mandater når de kjøper internasjonale fond. Statistikken viser også at nordmenn følger dette rådet. Av norske personkunders plasseringer i aksjefond er 21 prosent i globale fond, 15 prosent i nordiske fond, 6 prosent i europeiske fond, og 8 prosent i nye markeder. Andelen plassert i Asia-fond og rene Kina-fond er henholdsvis 1 prosent og 0,02 prosent av samlede aksjefondsplasseringer.
Flere bør spare i aksjer
Samlet sett har ikke norske personkunder tilført nye midler i aksjefond de siste årene. Også derfor har den internasjonale diversifiseringen resultert i at aksjefondenes eierandel på Oslo Børs har gått ned.
Den viktigste utfordringen både for fondsbransjen og børsdirektøren er å bidra med kunnskap om at sparing i aksjer gir høyere avkastning på sikt enn andre spareformer, slik at nordmenns samlelede aksjesparing øker. Dette vil også øke nordmenns eierandel på Oslo Børs, men børsen må nok venne seg til å dele også med utenlandske børser.
Fond er best for folk flest
Vi deler for øvrig ikke børsdirektørens bekymring over at privatpersoner sparer i aksjefond framfor gjennom enkeltaksjer på Oslo Børs. Det er en internasjonal trend at privatpersoner velger å kjøpe ferdig diversifisert aksjesparing gjennom aksjefond framfor gjennom egen handel med enkeltaksjer
En undersøkelse for ikke lang tid tilbake viste at et flertall av svenske privatinvestorer som kjøper og handler enkeltaksjer tar vesentlig høyere risiko og oppnår vesentlig lavere avkastning enn hva de ville oppnådd i aksjefond. Årsaken er at de sprer investeringene sine for lite og at de kjøper og selger aksjene for ofte.
Det er heller ikke alle småsparere som har tid, vilje, tilstrekkelige sparemidler eller kompetanse til å vedlikeholde en veldiversifisert aksjeportefølje på egenhånd.
Tegn heller spareavtale i fond
Fast månedlig spareavtale i aksjefond er den enkleste måten for vanlige folk å spare proft i aksjer. Månedlig sparing i aksjefond har høyere forventet avkastning enn for eksempel bankinnskudd. Samtidig blir sparepengene mindre utsatt for store kursfall i aksjemarkedene når investeringene spres jevnt over tid.
I tillegg er dette den spareformen som trolig passer flertallet av norske personkunders økonomi best. Vanlige folk har ikke store finansformuer, men mange av oss har rom for å sette litt tilside hver måned. Ved å sette disse pengene i aksjefond kan vi gradvis bygge oss opp en spareformue som gir oss merkbar økonomisk handlefrihet på lang sikt ved hjelp av relativt små forsakelser fra måned til måned.