Terra, kommuner og «fond»

For det første mangedobles risikoen i innskuddene som kommunene har foretatt gjennom den høye belåningsgraden i selve ”fondet”, såkalt gearing.

For det andre synes det klart at kommunene har forpliktet seg til, om nødvendig, å måtte betale inn vesentlige midler utover opprinnelig investert beløp. Ordinære verdipapirfond er ikke gearet, og medfører aldri noen eksponering utover det opprinnelige investerte beløp.

For det tredje tåkelegger kompliserte produktstrukturer ofte den reelle risikoen og avkastningsmulighetene, samt kostnadene kunden i realiteten betaler.

Terskelen for å forstå verdipapirfond er derimot lav fordi lov- og bransjereguleringen av verdipapirfondene sikrer sparemarkedets desidert beste gjennomsiktighet og sammenlignbarhet. I tillegg sikrer lovreguleringen en rekke andre former for forbrukerbeskyttelse i verdipapirfond.

Skjult risiko
Last ned utskriftsvennlig pdf-versjon her
Strukturen de norske kommunene har investert i er vel ennå ikke helt klarlagt, men den prøver bl.a. å oppnå ekstra avkastning gjennom å utnytte visse særegenheter ved det amerikanske markedet for kommuneobligasjoner.

Gevinstmulighetene i disse særegenhetene var i utgangspunktet små. Produktstrukturen har derfor lånt mange ganger det beløp de norske kommunene har skutt inn. Dermed blir gevinstmulighetene mange ganger større målt i forhold til egenkapitalen. Det blir imidlertid også risikoen…

Så lenge det amerikanske kredittmarkedet oppfører seg normalt, vil verdien av investeringen utvikle seg mer eller mindre som forventet. Men da kredittmarkedet begynte å oppføre seg unormalt, materialiserte risikoen i denne strukturen seg så kraftig at all egenkapital som er skutt inn i fondet kan være tapt, til tross for at fallet i markedsverdien til de underliggende obligasjonsverdiene ikke har vært så voldsomt.

Kjent risiko
Ordinære norske pengemarkeds- og obligasjonsfond er til sammenligning spareprodukter med mindre svingningsrisiko for innskutt beløp, rett og slett fordi slike fond ikke gearer opp avkastningsmulighetene ved å belåne det investerte beløp. Avkastningen kan i perioder bli negativ også i slike verdipapirfond, men nedsiderisikoen vil være relativt begrenset.

Hva så med aksjefond? Der kan risikoen variere, avhengig av hvordan investeringsmandatet er utformet. Investerer du for eksempel i et bredt diversifisert globalt aksjefond vil risikoen være høyere enn i et obligasjons- eller pengemarkedsfond, men vesentlig lavere enn i et aksjefond som for eksempel bare investerer i en enkeltbransje. Det å investere i ulike typer ordinære verdipapirfond er med andre ord heller ikke risikofritt, og i den sistnevnte typen aksjefond vil risikoen til og med være stor.

Men til forskjell fra kompliserte produkter er risikoen i aksjefond og andre verdipapirfond godt kjent for de fleste nordmenn, og det er et fornuftig forhold mellom risiko og gevinstmuligheter. Mange har etter hvert lang erfaring med å plassere penger i verdipapirfond, og forstår at risikoen er større i et aksjefond med smalt investeringsmandat enn i et aksjefond med et bredt investeringsmandat. Majoriteten forstår også at til dels store svingninger i et aksjefonds andelsverdi motvirkes gjennom en langsiktig sparehorisont.

Jeg tror med andre ord at de fleste av oss forstår aksjefondets egenart, hvilken risiko som ligger i det og at lang plasseringshorisont (gjerne kombinert med faste spareavtaler) er rett virkemiddel å møte svingningsrisikoen med. Når vi forstår produktets egenskaper, riskoprofil og avkastningsmuligheter tar vi heller ikke større risiko ved investeringer i aksjefond enn vi klarer å leve med når vi som forventet møter kurssvingninger underveis.

Varierende forbrukerbeskyttelse
Ikke alle ”fond” er verdipapirfond. Produkter som ikke er verdipapirfond kan være alt fra meget seriøse og velfunderte plasseringer med sterk investorbeskyttelse til nærmest useriøse strukturer som man nesten kan lure på om er konstruert for å villede ukyndige investorer. Det er ikke alltid lett å se forskjell. Nettopp derfor bør du gjøre grundige hjemmelekser når du investerer i produkter som ikke er verdipapirfond. Og jo mer sammensatt den juridiske og finansielle ingeniørkunst er i et produkt, desto større krav bør du stille til din egen årvåkenhet.

De siste årene har det dukket opp en flora av nye plasseringsprodukter. De har mange navn, for eksempel private equity-fond, hedgefond, eiendomsfond, strukturerte produkter osv. Disse produktene har ikke nødvendigvis høyere risiko enn verdipapirfond, men mange av dem er underlagt mindre regulering (mindre lovregulert investorbeskyttelse).

I produkter med svært liten lovregulering vil den enkelte tilbyder ha store frihetsgrader i forhold til graden av innebygget investorbeskyttelse. Mange av disse tilbyderne er svært seriøse, og leverer sunne produktstrukturer. Men det finnes dessverre også aktører som velger å bruke betegnelsen ”fond” om sine produkter, og der de ordlegger seg som om det skulle være et verdipapirfond, selv om deres ”fond” mangler mange av de investorbeskyttende kvaliteter som kjennetegner det lovregulerte verdipapirfondet. Dette er urettmessig snylting på den tilliten verdipapirfond etter hvert har klart å bygge opp i sparemarkedet,

Men bildet er altså nyansert. Blant for eksempel utenlandsregistrerte hedgefond kan du finne fond med like stor investorbeskyttelse som verdipapirfond (som følge av sterkt investorbeskyttende nasjonal lovgiving), eller du kan finne fond med lav investorbeskyttelse. I tillegg vil noen hedgefond ha investeringsmandat med svært høy risikoprofil (som oftest kombinert med såkalt gearing), mens andre kan ha svært lav risikoprofil. Derfor må du være mer aktsom når du for eksempel plasserer penger i et hedgefond enn i et ordinært verdipapirfond.

Fordi mange plasseringsprodukter ikke gir deg tilsvarende investorbeskyttelse som i et verdipapirfond, må du selv forut for en plassering i slike produkter legge vesentlig mer arbeid i å kontrollere produktets grad av investorbeskyttelse, kostnader, hvilken risiko du påtar deg ved å investere i dem, i hvilken grad du vil få løpende oversikt over avkastning etter kostnader, hvor raskt du kan selge deg ut og i så fall hvordan verdien av din investering fastsettes osv.

Sterk forbrukerbeskyttelse
I motsetning til andre ”fond” er verdipapirfond en lovbeskyttet betegnelse. En egen lov, verdipapirfondloven, er spesielt innrettet for å ivareta interessene til småsparere, med sikte på at de av oss som har begrenset innsikt i finansielle plasseringer skal få trygg tilgang til sparing i verdipapirmarkedene uten å måtte lære oss alt på egenhånd.

Denne legale innpakningen gir oss en grunnleggende investorbeskyttelse uavhengig av om vi måtte velge å plassere midler i verdipapirfond som tar høy eller lav risiko:

• Åpent og gjennomsiktig: Reguleringen av verdipapirfond og forvaltningsselskapet som forvalter fondene er gjennomgripende, og sikrer at verdipapirfond er gjennomsiktige produktstrukturer. Forvaltningsselskapene plikter blant annet å utarbeide klar informasjon om investeringsmandat (herunder hvilke verdipapirmarkeder fondet kan investere i), fondets risiko, hvilke kostnader som påløper og hvilken løpende nettoavkastning fondet har gitt. Det finnes ingen andre spareprodukter som er i nærheten av samme gjennomsiktighet og sammenlignbarhet på tvers av ulike leverandører. Du kan lese i avisen hver dag hva fondsandelene dine er verd. Dette kan være både til glede og ergrelse, men du slipper i hvert fall at eventuelle tap kommer overraskende på deg. I tillegg publiserer en rekke aviser og nettsteder daglige oppdaterte opplysninger om både kostnader, historisk risiko og nettoavkastning for alle verdipapirfond
• Rettferdig pris: Siden verdipapirfond i all hovedsak investerer i likvide og børsnoterte verdipapirer, kan verdien av fondsandelene beregnes på grunnlag av priser fastsatt i åpne og uavhengige markeder. Kredittilsynet fører dessuten tilsyn med at forvaltningsselskapene har systemer og rutiner som sikrer at verdsettelsen av andelene på daglig basis gjennomføres på en systematisk og betryggende måte. Ved tegning og innløsing kan vi derfor være trygg på at vi får markedspris på andelene.
  
• Ikke innlåst: Siden verdipapirfondene investerer i likvide papirer, kan det også fastsettes kurs for det enkelte fond på daglig basis. Dermed kan vi også tegne eller innløse andeler i fondet på daglig basis, og vi risikerer ikke å bli innelåst i fondet i en situasjon der vi skulle ønske å disponere våre plasserte midler tidligere enn opprinnelig planlagt.
  
• Ingen ekstrainnbetaling: Andelseiere i verdipapirfond er aldri forpliktet til å foreta ekstrainnbetaling for å sikre opprinnelig innskudd (garantiforpliktelser).
• Spredt risiko: Forvaltningsselskapet plikter å spre verdipapirfondets plasseringer på flere verdipapirer innenfor det investeringsmandat fondet har. Fondet kan heller ikke plassere en større andel av den totale forvaltningskapitalen i ett selskap. Dette gir risikospredning, hvilket reduserer sannsynligheten for store tap.
  
• Trygg oppbevaring: Samtlige midler i et verdipapirfond oppbevares i en uavhengig bank (såkalt depotbank). Banken forestår alle inn- og utbetalinger i fondet, samtidig med at den fører kontroll med at de disposisjoner forvaltningsselskapet gjør på vegne av fondet er i tråd med lovverket og fondets investeringsmandat. Dette sikkerhetssystemet trygger andelseiernes midler, og gir en sikkerhet mot svindel.
• Internasjonalt regelverk: Både Norge og andre EØS-land har egne verdipapirfondlover som regulerer ulike sider ved verdipapirfondene så vel som fondsforvaltningsselskapenes organisering og handlefrihet. Verdipapirfond fra andre land er dermed like trygge som norske verdipapirfond.