Aksjefond i alle prisklasser

Aftenposten har mandag 18. februar et oppslag om aksjefond og kostnader som påkaller enkelte kommentarer. Norske fondssparere kan velge mellom et bredt spekter av aksjefond. Fondssparere som er opptatt av pris kan lett finne frem til fond som har lave kostnader. Men ensidig vektlegging av kostnader ved valg av fond gir ikke automatisk det beste resultatet.

Tar ikke mest selv
Det er feil når Aftenposten skriver at fondene tar seg mer betalt enn det de leverer i avkastning.

I snitt kan man forvente at aksjemarkedet vil gi en avkastning på mellom 8-10 prosent per år over tid. Hvis vi investerer 100.000 kroner i et aksjefond som gir 8 prosent avkastning i snitt per år og tar et årlig forvaltningshonorar på 2 prosent, kjøpsgebyr på 3 prosent og salgsgebyr på 0,5 prosent sitter vi igjen med 970.000 kroner etter kostnader når det har gått 40 år. I løpet av perioden har vi da betalt til sammen cirka 330.000 kroner i kostnader, og fått cirka 870.000 kroner i avkastning.

Ingen kan investere i markedsindeksen gratis. Alle investeringer er forbundet med kostnader, enten man forvalter dem selv eller investerer gjennom profesjonelt forvaltede fond.

Stor spennvidde
De årlige forvaltningshonorarene i aksjefond som tilbys norske personkunder varierer fra 0,35 prosent til i overkant av 2 prosent. Fondssparere som er opptatt av å begrense kostnadene har derfor muligheter til å velge billige aksjefond om de ønsker det.

Sammensatt vurdering
Samtidig kan vi konstatere at flere av aksjefondene med de høyeste forvaltningshonorarene i det norske markedet har gitt høyest nettoavkastning (avkastning fratrukket forvaltningshonorar).

I de aktivt forvaltede aksjefonden har forvalter en ambisjon om å slå sin referanseindeks over tid. Noen forvaltere klarer dette, og prisen for muligheten til å ta del i meravkastningen som skapes er gjerne et høyere honorar enn vi må ut med for passiv forvaltning (indeksfond). Samtidig finnes det ingen garanti for at forvalteren vil klare å slå sin referanseindeks over tid.

I passivt forvaltede fond er vi derimot garantert at fondet aldri vil slå referanseindeksen, men kostnadene vi betaler for å få tilgang til avkastningen er til gjengjeld lav.

Mange tilbydere
Norske personkunder tilbys over 250 norskregistrerte og omlag 1.000 utenlandsregistrerte aksjefond i det norske fondsmarkedet. De siste årene har også flere nye norske forvaltningsselskap etablert seg i markedet. Dette viser tydelig at det er effektiv konkurranse på tilbudssiden i det norske aksjefondsmarkedet.

Lav terskel
Inngangsterskelen til aksjefondssparing er også lav. I mange fond kan man for eksempel komme i gang med aksjesparing ved å inngå en fast spareavtale på noen hundrelapper i måneden.

Lett tilgjengelig prissammenligning
Fondsbransjen har gjennom sin informasjonsstandard i tillegg gjort det svært enkelt for kundene å sammenligne kostnader på tvers av fond ved å standardisere informasjonen fra alle verdipapirfond, klassifisere dem i grupper med like investeringsmandater og gjøre den samlede informasjonen lett tilgjengelig for papiraviser og en rekke nettsteder.

Fondsbransjen har dermed gjort det lett å finne frem til fond som har lave kostnader for fondssparere som måtte være opptatt av dette. Andre spareprodukter ligger langt unna denne graden av gjennomsiktighet og sammenlignbarhet på kostnader og løpende oppdaterte tall for nettoavkastning.

En god tommelfingerregel i alle markeder, inkludert sparemarkedet, er at man bør frykte det skjulte mer enn det åpne. Gebyrene er gjerne høyere i spareprodukter der de er skjulte eller vanskelig tilgjengelige enn i produkter der alle gebyrer er enkle å forstå og offentlig tilgjengelig. Det er lettere å irritere seg over det vi ser enn det vi ikke ser og kanskje heller ikke vet om. Men gebyrer du ikke vet om reduserer avkastningen din like fullt.