Brev og høringer fra 2008

Foreningen oppfordrer i dette brevet Oslo Børs om å være svært tydelig i all sin framtidige kommunikasjon om at ETC-er ikke er verdipapirfond. Forøvrig stiller foreningen seg positiv til at det kommer til nye instrumenter som kan handles over børs.

Foreningen ber i dette fellesbrevet med Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) Finansdepartementet om å endre forskriften som regulerer verdipapirfonds adgang til å låne ut finansielle instrumenter.

I brevet argumenteres det for at dagens begrensing om at maks 5 prosent av fondets midler kan lånes ut gjennom samme mellommann (verdipapirforetak), bør oppheves eller som et minimum heves vesentlig.

I denne høringsuttalelsen gir foreningen støtte til Kredittilsynets forslag om at lovbestemmelsene om spesialfond kan tre i kraft, og at det skal vinnes erfaringer før mer detaljerte forskrifter utarbeides. Det presiseres at støtten hviler på den forutsetning at det legges til rette for en fleksibel og dynamisk regelverksutvikling på området slik at den praksis som nå skal utvikle seg kommer inn på et godt spor. Videre framheves viktigheten av at Kredittilsynet kanaliserer tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet slik at godkjennelsesprosessen kan gjennomføres relativt raskt.

Foreningen kommenterer også følgende forhold spesielt:

• markedsføring av utenlandske spesialfond
• spesialfonds investeringsområde
• varigheten av et investeringsråd
• forenklet prospekt
• periodisk rapportering
• forvaltningsgodtgjørelse
• likviditet
• depotmottaker
• utlån

Med unntak av ett punkt, hvor vi er uenige, kan vi i det alt vesentlige slutte oss til de forslag som Kredittilsynet har fremmet om implementering av gjennomføringsdirektivet 2007/16/EF til UCITS-direktivet.

Det punktet vi har innvendinger til gjelder Kredittilsynets forslag om at et verdipapirfonds investeringer i kredittderivater skal begrenses til kun kjøp av kredittderivat. Vi viser i den forbindelse til at det i prinsippet ikke er noen forskjell på om et verdipapirfond påtar seg kredittrisiko gjennom å investere direkte i for eksempel et sertifikat utstedt av en bank, eller om denne kredittrisikoen oppnås gjennom salg av kredittderivat mot samme bank (i kombinasjon med plassering i statssertifikat).

Hele poenget med kredittderivater er at dette gir muligheter til på en effektiv måte å avlaste eller påta seg kredittrisiko. Det er nettopp dette CESR har lagt til grunn for sine råd. Dersom bruken av kredittderivater begrenses til kun kjøp av kredittderivater (avlaste kredittrisiko), vil et forvaltningsselskap være avskåret fra å benytte slike instrumenter som ledd i en effektivisering av forvaltningen.

Det er derfor VFFs tilrådning at direktivet må forstås i tråd med det CESR har lagt til grunn, nemlig at et verdipapirfond både skal kunne kjøpe og selge kredittderivater.

I denne henvendelsen til Finansdepartementet ønsker VFF å rette søkelyset mot behovet for en modernisering og oppdatering av verdipapirfondloven.

Etter foreningens vurdering ligger forholdene nå til rette for å nedsette et bredt sammensatt lovutvalg som kan gis i mandat å utrede sentrale utviklingstrekk i det norske verdipapirfondsmarkedet, og som kan foreslå nødvendige moderniseringer og oppdateringer i dagens verdipapirfondlov.

I brevet gjennomgår foreningen forholdene som tilsier at det bør iverksettes et slikt utredningsarbeid nå.

Foreningen har sendt Finansdepartementet et brev i tilknytning til Skattedirektoratets svært overraskende uttalelser om at et utenlandsk aksjefond ikke er omfattet av fritaksmetoden dersom fondet er fritatt for alminnelig skatteplikt i sitt hjemland. Uttalelsen er bestridt av flere, og i foreningens brev fremmes det noen næringspolitiske synspunkter som det antas kan være nyttig for departementet å kjenne til i sine vurderinger.

I dette brevet ber foreningen Finansdepartementet vurdere en fjerning av grensen i kapitalforvaltningsforskriften for største engasjement mot ett UCITS-fond, eller i det minste heve den vesentlig.

UCITS-fond innebærer en enkel tilgang på veldiversifiserte investeringer innenfor en trygg og velregulert ramme. Forskriftskravet om at maksimalt 10 prosent av kapitalen kan plasseres i ett enkelt UCITS innebærer at en pensjonskasse må fordele sine verdipapirfondsinvesteringer over flere fond. Dette gjør ikke nødvendigvis porteføljen mer veldiversifisert, men den blir mer uoversiktlig og dyrere.

Alternativet til plasseringer i mange verdipapirfond vil være egenforvaltning eller avtale om aktiv forvaltning, noe det er vanskelig å anse som en mer betryggende modell for forvaltning av pensjonsmidler enn plassering i verdipapirfond.

Kredittilsynet foreslo i sitt forskriftsutkast at det ikke skulle settes noen kvantitativ grense for maksimal investering i ett UCITS-fond. Forslaget fikk allmenn tilslutning under høringsrunden, men ble altså ikke fulgt opp av departementet.

I denne høringsuttalelsen gir foreningen støtte til Finansdepartementets lovforslag som formelt åpner for fondsfusjoner. Samtidig påpeker foreningen viktigheten av at departementet fremmer en lovhjemmel som ikke bare formelt, men også reelt gir muligheter for fondsfusjoner.

I høringsnotatet er det foreslått som en forutsetning for fusjon at vedtektene er like eller tilnærmet like i de to fusjonerende fondene. Dette innebærer at vilkårene for fusjon materielt sett vil være tilnærmet like de vilkårene som gjelder for vedtektsendringer. Det er derfor viktig at Kredittilsynet kan videreføre en skjønnsutøvelse basert på passivt samtykke i tilknytning til godkjenning av vedtektsendringer, ettersom dette representerer et balansert og fornuftig regime som også i praksis medfører at fondsfusjoner lar seg realisere.

Dersom departementet skulle være av den oppfatning at Kredittilsynets skjønnsutøvelse i tilknytning til passivt samtykke ikke er tilstrekkelig hjemlet i dagens verdipapirfondlov, vil foreningen anmode om at departementet samtidig med lovforslagene til fondsfusjoner fremmer et forslag til en lovendring som hjemler en prosess med passivt samtykke.

I denne høringsuttalelsen kommenterer foreningen Baklovkommisjonens utredning og utkast til ny lov om skattefavorisert individuell pensjonsordning.

Foreningen påpeker at den usymmetriske skattemessige behandlingen av inn- og utbetalinger innebærer at mange vil tape økonomisk på å benytte seg av ordningen enn ved å spare utenfor. Som et minimum mener foreningen at en offentlig skattestimulert, individuell pensjonsordning bør utformes slik at ingen taper på å inngå ordningen. Dette oppnås enkelt ved å innføre symmetrisk skattemessig behandling av inn- og utbetalinger.

Foreningen tilrår også at det innføres bestemmelser som slår fast at den enkelte i oppsparingsperioden har full adgang til å flytte mellom livsforsikringsselskap, bank og verdipapirfond, også i de tilfeller der det er inngått avtale om at kapitalen skal konverteres til en livsvarig ytelse ved pensjoneringstidspunktet.

Foreningen kan ikke se hvorfor det skal kreves at den enkelte på forhånd må forplikte seg til å spare innefor et gitt beløpsintervall.