Perspektivløs og ensidig kostnadsfokus

Adresseavisen har mandag 16. juni et oppslag om aksjefond, kostnader og avkastning som påkaller enkelte kommentarer. Ensidig vektlegging av kostnader i sparingen gir ikke automatisk det beste resultatet, og det er heller ikke slik at et aksjefond som ikke slår referanseindeksen nødvendigvis har vært et dårlig investeringsvalg.

Adresseavisens fremstilling er med andre ord for ensidig til å kunne tjene som fullgod veiledning for dine sparevalg.

Det viktigste først
Det er viktig å være bevisst på at Adresseavisens hopper rett til nivå to i sparevalgprosessen når de setter søkelys på kostnader i aksjefond. Artikkelen forutsetter at man har bestemt seg for å spare langsiktig i aksjefond

Det er selvsagt svært gledelig at avisen opplever dette sparevalget som selvfølgelig, men samlet sett utgjør aksjefond kun en liten andel av nordmenns finansielle formue.

Bank- og forsikringssparing utgjør over ti ganger så stor andel av nordmenns finansformue som aksjefond. På lang sikt har både passive og aktive aksjefond gitt vesentlig mye mer avkastning enn disse sparealternativene.

I dette perspektivet fremstår Adresseavisens søkelys på forskjellene i kostnadsnivå på aktive og passive aksjefond som en ren spissfindighet i forhold til de reelle svakhetene ved nordmenns sparevalg. Er man på jakt etter tap som følge av uvitenhet så er det fraværet av aksjesparing som er kilden til de virkelig store tapene. I Midt-Norge ligger aksjefondssparingen attpåtil godt under landsgjennomsnittet for øvrig.

Selv et middelmådig aktivt forvaltet norsk aksjefond med et forvaltningshonorar på 1,7 prosent per år (gjennomsnittlig forvaltningshonorar) har siden nyttårsaften 1982 gitt en avkastning på 14 prosent per år etter kostnader. Et bankinnskudd har gitt en årlig avkastning i samme periode på 6 prosent per år, og da har vi sågar sett bort fra at skatt trekkes fortløpende fra bankrentene.

Kunne du gjort det bedre ved å velge et annet fond enn det middelmådige? Kanskje. Har du gjort et dårlig sparevalg? Langt ifra!

Kostnader er viktig
Når dette er sagt, er det utvilsomt slik at kostnader er vesentlige i valg av spareprodukt. Og en god tommelfingerregel i denne forbindelse er at du som kunde bør frykte skjulte kostnader mer enn de åpne.

Gebyrene er gjerne høyere i spareprodukter der kostnadsinformasjon er skjult eller vanskelig tilgjengelig enn i produkter der alle gebyrer er enkle å forstå og lett tilgjengelige.

Det er lettere å irritere seg over det vi ser enn det vi ikke ser og kanskje heller ikke vet om. Men gebyrer du ikke vet om reduserer avkastningen din like fullt.

Fondsbransjen har gjennom sin informasjonsstandard i tillegg gjort det svært enkelt for kundene å sammenligne kostnader på tvers av fond ved å standardisere informasjonen fra alle verdipapirfond, klassifisere dem i grupper med like investeringsmandater og gjøre den samlede informasjonen lett tilgjengelig for papiraviser og en rekke nettsteder.

Fondsbransjen har dermed gjort det lett å finne frem til fond som har lave kostnader for fondssparere som er opptatt av dette. Andre spareprodukter ligger langt unna denne graden av gjennomsiktighet og sammenlignbarhet på kostnader og løpende oppdaterte tall for nettoavkastning.

De årlige forvaltningshonorarene i aksjefond som tilbys norske personkunder varierer fra 0,35 prosent til i overkant av 2 prosent.

Fondssparere som er opptatt av å begrense kostnadene har altså svært gode muligheter til å velge billige aksjefond om de ønsker det.

Sammensatt vurdering
Samtidig er det slik at ensidig vektlegging av kostnader ikke automatisk gir det beste resultatet.

I de aktivt forvaltede aksjefondene har forvalter en ambisjon om å slå sin referanseindeks over tid. Noen forvaltere klarer dette, og prisen for muligheten til å ta del i meravkastningen som skapes er gjerne et høyere honorar enn vi må ut med for passiv forvaltning (indeksfond). Samtidig finnes det ingen garanti for at forvalteren vil klare å slå sin referanseindeks over tid.

I passivt forvaltede fond er vi derimot garantert at fondet aldri vil slå referanseindeksen, men kostnadene vi betaler for å få tilgang til avkastningen er til gjengjeld lav.

Ønsker du å slå referanseindeksen er det altså blant de aktive aksjefondene du må lete etter lovende investeringsalternativer. Du får muligheten til mer avkastning enn markedet, men risikerer samtidig å få mindre. Er du derimot fornøyd med markedsavkastningen minus kostnader er passive aksjefond utmerkede sparealternativer.

I begge tilfeller kan du forvente god langsiktig avkastning på sparepengene dine.