Spareråd til stryk

1. Sitt i ro med eksisterende aksjefondsandeler
2. Ikke plassér nye penger i aksjefond nå som usikkerheten er stor

Det første rådet er godt, og ukontroversielt. Det andre rådet er imidlertid dårlig.

Følger vi dette svekker vi vår langsiktige avkastning på aksjesparing, skriver administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening.

Logisk brist
Det er en logisk brist når samme person mener at aksjemarkedet på ett og samme tidspunkt er et greit sted for én type langsiktig kapital (den som allerede er investert i aksjemarkedet), mens det er uegnet for en annen type langsiktig kapital (den som ikke ennå er investert i aksjemarkedet).

Penger som kvalifiserer for plassering i aksjefond er alltid midler vi ikke regner med å trenge før om minst fem år eller enda lenger frem i tid, kanskje som et bidrag til pensjon om flere tiår.

I perioder da solen skinner i aksjemarkedet er nærmest alle eksperter positive til at en del av slike sparepenger bør settes i aksjer.

Men ettersom vi også i godvær bør ta høyde for at aksjekursene vil svinge fremover er det vanskelig å forstå hvorfor rådet plutselig blir annerledes når regnværsperiodene setter inn.

Hvis ikke nå - når da?
Langsiktige sparere må stille seg følgende spørsmål: Hvis vi skal la være å tegne aksjefondsandeler ETTER at kursene har falt, når skal vi da tegne?

Hvis svaret er aldri, så er det selvsagt helt greit. Langsiktig aksjesparing behøver ikke være for alle.

Når aksjemarkedet og boligmarkedet faller samtidig som renteøkninger merkes på privatøkonomien kan det også være noen som har fått redusert evne eller vilje til å påta seg ytterligere risiko. Det må vi ha forståelse og respekt for.

Men hvis svaret er at vi vil vente til ”usikkerheten i markedet” er blitt mindre eller utsiktene igjen ser mer rosenrøde ut, bør vi tenke oss om en gang til.

Når disse fasene inntreffer – og det kommer de til å gjøre igjen - har nemlig aksjekursene allerede steget, og de som har sittet på sidelinjen av aksjemarkedet har gått glipp av verdistigning.

Gjentar vi et slikt sparemønster over tid, blir vår avkastning lavere enn aksjemarkedet og aksjefond generelt.

Hvis vi derimot opprettholder tegningen i aksjefond også gjennom disse mer dystre periodene, kommer vi samlet sett vesentlig bedre ut.

Dette er en viktig årsak til at fondsbransjen stadig gjentar rådet om faste månedlige spareavtaler i aksjefond.

Med en spareavtale slipper vi nemlig aktivt å manne oss opp til nye plasseringer i aksjer gjennom perioder med kursfall og allmenn pessimisme.

Steng støyen ute
Tross at enkelte eksperter hevder det er det ikke slik at vi må følge nøye med i aksjemarkedet for å lykkes med langsiktig sparing i aksjefond.

De eneste forutsetninger for å spare i aksjefond er at man er i stand til å tåle de løpende verdisvingningene i aksjemarkedene og har lang sparehorisont.

De gode og konsistente rådene til aksjefondssparere er som vi skriver på side 2 i dette faktabladet at man skal gå gradvis inn ettersom man har sparepenger som man kan sette av på lang sikt, sitte lenge og så gjerne gå gradvis ut ettersom man trenger pengene.

Ved å stenge støyen fra aksjemarkedets kortsiktige psykologi ute, spre investeringene over tid og sitte rolig gjennom svingninger har du lagt alt til rette for å kunne høste aksjemarkedets langsiktige meravkastning.

For enkle råd?
Disse lettfattelige handlingsreglene kan kanskje fortone seg som overforenklinger myntet på småsparere som ikke har forutsetninger for å kunne optimalisere aksjemarkedets avkastningsmuligheter. Men det er tvert i mot.

Rådene er riktig nok enkle, men gir samtidig en adferd på linje med store, profesjonelle og langsiktige aksjeinvestorer.

Også den norske staten har definert nærmere regler for mye av dens løpende inntekter som skal spares langsiktig, og deretter etablert en fast ”spareavtale” i Statens pensjonsfond - Utland.

Avtalen er nå at om lag 60 prosent av disse midlene til enhver tid skal være plassert i en veldiversifisert aksjeportefølje – uten nevneverdige avvik ut fra hva staten eller den operative forvalteren Norges Bank måtte mene om kursutviklingen i ukene eller månedene framover.

Denne investeringsstrategien innebærer til og med en kalkulert, motsyklisk aksjespareadferd. 60 prosent-regelen medfører nemlig automatiske ekstrakjøp av aksjer hver gang aksjemarkedene faller, for å unngå at aksjeandelen reduseres når aksjene blir mindre verd.

Jo mer aksjekursene faller, jo større aksjekjøp foretar altså fondet.

Statens gjennomtenkte og vel ansette investeringsstrategi gir muligens grunn til ettertanke for dem som med jevne mellomrom anbefaler småsparere å innstille langsiktig nysparing i aksjemarkedet hver gang regnværet setter inn.