Ulver i fondsklær
DN omtaler mandag 3. mars investeringsproduktet Terra Opsjon Miljøaksjer som fond. Dessverre er det ikke første gang fondsbegrepet kobles til spareprodukter som ikke har noe med fondsbegrepet å gjøre.
I mange tilfeller er betegnelsen ”fond” direkte misvisende og egnet til å forlede godtroende sparere. Fondsbegrepet er særlig knyttet til verdipapirfond. Verdipapirfond er spareprodukter med sterk, lovregulert forbrukerbeskyttelse, høy grad av gjennomsiktighet og sammenlignbarhet. Verdipapirfondene og forvalterne av verdipapirfond er under kontinuerlig tilsyn av Kredittilsynet. Robust regulering har bidratt til å gi fondsbegrepet en positiv valør.
Når fondsbegrepet brukes om spareprodukter som ikke deler verdipapirfondenes forbrukerbeskyttende egenskaper, smitter berettiget kritisk omtale av slike produkter over på verdipapirfond – noe som er uberettiget.
Upresis og villedende begrepsbruk tildekker høyst reelle og vesentlige forskjeller i måten ulike spareprodukter er sydd sammen på. Medier og andre som forholder seg ukritisk til slik begrepsbruk svikter sitt formidlingsansvar. Som et minimum bør vi unngå å bruke begrepet fond om spareprodukter som ikke engang produsenten omtaler på denne måten, slik DN gjør i ovennevnte artikkel.
I DNs artikkel 3. mars framgår det også at investorene bak produktet Terra Opsjon Miljøakser forbereder en erstatningssak mot verdipapirforetakenes sikringsfond. Dette framstilles som et sikringsfond ”etablert av verdipapirfondene for å sikre forbrukerne og skape tillit i markedet”. Dette blir så feil som det kan få blitt. Sikringsfondet er etablert for å sikre investorer når noe går alvorlig galt i en del plasseringsprodukter som IKKE er verdipapirfond. Verdipapirfond er så sterkt beskyttet at det aldri har vært på tale å etablere noe sikringsfond for denne spareformen.