5,8 milliarder kroner i spareavtaler per år

Hver høst siden 2006 har Verdipapirfondenes forening gjennomført en undersøkelse om spareavtaler i aksjefond og kombinasjonsfond. Undersøkelsen er basert på innrapporteringer fra alle medlemsselskapene i foreningen. En spareavtale er regelmessig sparing i verdipapirfond gjennom faste trekk fra en bankkonto, normalt månedlig.

Siden første undersøkelse i 2006 har årlig tegning gjennom spareavtaler i aksje– og kombinasjonsfond økt fra 4,4 til 5,8 milliarder kroner. Dette skyldes både en økning i antall spareavtaler og en økning i det gjennomsnittlige sparebeløpet.

710 000 spareavtaler...
Totalt sett har norske privatpersoner nå 710 000 spareavtaler i aksje og kombinasjonsfond. Anslagsvis 450 000 nordmenn har spareavtale i ett eller flere verdipapirfond.

Fra 2010 har antall spareavtaler økt med 4 000. Likevel er det fortsatt et stykke opp til toppnivået fra 2007 da antallet var 746 000.

…og i snitt 686 kroner per avtale
Det gjennomsnittlige månedlige sparebeløpet har økt fra 677 kroner i 2010 til 686 kroner i 2011. De siste 6 årene har det gjennomsnittlige sparebeløpet økt fra 638 kroner til 686 kroner (7,5 prosent).

Flest i aldersgruppen 40-59 år
Det er desidert flest spareavtaler i aldersgruppen 40-59 år. Denne aldersgruppen står for til sammen 340 000 spareavtaler, hvilket er nesten halvparten av det totale antall spareavtaler.

Aldersgruppen 25-39 år står også bak mange spareavtaler (182 000). Aldersgruppen 15-24 år står bak færrest spareavtaler (36 000), til og med færre enn aldersgruppen 0-14 år (45 000).

Sparebeløpet øker mest i etableringsfasen
Gjennomsnittlig månedlig sparebeløp er lavest i de to yngste aldersgruppene men stiger til i overkant av 700 kroner i aldersgruppen 25 år og oppover.

Voksne i etableringsfasen (25-39 år) er den gruppen som i gjennomsnitt har økt det månedlige sparebeløpet mest de siste par årene. Fra 2009 til 2011 har gjennomsnittsbeløpet økt fra 599 kroner per måned til 725 kroner per måned (27 prosent).

Aldersgruppen 40-59 står for 50 %
Aldersgruppen 40-59 år har desidert flest spareavtaler og det høyeste gjennomsnittlige sparebeløpet per avtale, jfr. tallene over. Denne aldersgruppens spareavtaler tilfører dermed 251 millioner kroner per måned til aksje og kombinasjonsfond. Dette er 51 prosent av samlet tilført tegning gjennom spareavtaler. Spareavtalene til aldersgruppen 25-39 år tilfører 132 millioner kroner (27 prosent) per måned, mens de to yngste aldersgruppene tilfører henholdsvis 15 og 16 millioner kroner per måned.

Store og økende kjønnsforskjeller
Menn sparer hver måned 311 millioner kroner gjennom spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond, mens kvinner bare står for 176 millioner kroner per måned.

Årsaken til denne store forskjellen er todelt: Menn har for det første flere spareavtaler enn kvinner (408 000 mot 302 000). Dernest tegner menn i gjennomsnitt for større beløp i sine spareavtaler enn kvinner (763 kroner per måned mot 583 kroner per måned). Som følge av dette står menn for hele 64 prosent av nordmenns totale tegning gjennom spareavtaler.

Forskjellen mellom kvinner og menn har også økt de siste årene. Fra 2006 til 2011 har menn inngått 106 000 nye spareavtaler, mens kinner bare har inngått 57 000 nye spareavtaler. Videre har menn økt sitt månedlige sparebeløp med 89 kroner i perioden, det vil si en økning på 13,2 prosent. Kvinnene har imidlertid kun økt sparebeløpet sitt med 21 kroner fra 2006 til 2011 — en økning på beskjedne 3,7 prosent. I samme periode har prisveksten vært knappe 10 prosent.

Reelt sett har derfor kvinners sparebeløp gått ned fra 2006 til 2011, mens menns sparebeløp reelt sett har gått noe opp.

Adm. dir. i VFF, Lasse Ruud:

— Aller helst vil man være så heldig at man setter inn alle sparepengene sine i et aksjefond eller et kombinasjonsfond når aksjemarkedene er i en bunn, sier Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening.

— Timing er imidlertid svært krevende. Dernest er det vanskelig å manne seg opp til å tegne nye andeler i aksje eller kombinasjonsfond i kjølvannet av børsfall fordi markedet da vil være preget av pessimisme. I praksis vil de aller fleste derfor oppnå bedre avkastning med en spareavtale. Den hjelper deg gjennom automatisk tegning av nye andeler til å spare også gjennom bunnene i aksjemarkedene, og dermed til å disiplinere din langsiktige sparing. I perioder med børsfall og pessimisme er det nemlig ekstra viktig å opprettholde sparingen sin, fortsetter Ruud.

— De færreste av oss har en stor finansformue, men i stedet en månedlig lønnsinntekt som vi kan vurdere å spare noe av. Også dette gjør månedlige spareavtaler godt egnet for brorpaten av den norske befolkningen, avslutter Ruud.

Nye tall fra Verdipapirfondenes forening viser at 710 000 spareavtaler gir 5,8 milliarder nye kroner i aksje– og kombinasjonsfond hvert år.