Nordmenn opprettet nesten 34.000 nye spareavtaler i fond i fjor. Det månedlige sparebeløpet økte med 18 kroner i snitt til 914 kroner. Ved årsskiftet gikk 182.000 spareavtaler (21 prosent) gjennom en aksjesparekonto.
Aldri før har nordmenn kjøpt mer verdipapirfond enn i 2017. Den totale forvaltningskapitalen i norske verdipapirfond økte med 157 milliarder kroner til 1 138 milliarder kroner i fjor.
Stadig flere starter avtaler om fast sparing i verdipapirfond. I fjor ble det opprettet 25.000 nye slike avtaler. Totalt spares det nå 717 millioner kroner i aksje– og kombinasjonsfond gjennom spareavtaler hver måned.
Til tross for oljenedturen de siste årene beholder Rogaland tittelen som soleklar norgesmester i fondssparing. Hver innbygger i vestlandsfylket sparer i snitt nesten dobbelt så mye som snittet for resten av landet.
Stadig flere nordmenn ser nytten av å starte fast månedlig sparing i fond. I løpet av 2015 ble det startet over 60.000 nye slike spareavtaler, en økning på 8,7 prosent fra året før.
Innbyggerne i oljefylket Rogaland topper fylkeslisten over hva nordmenn har i aksjefond, men det er innbyggerne i Kvænangen kommune i Troms som har mest penger i aksjefond.
Færre kvinner enn menn har spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond, og i tillegg har kvinnene lavere månedlige sparebeløp enn menn. Dette er bekymringsfullt, mener Verdipapirfondenes forening.
Den gjennomsnittlige spareavtalen i aksje- og obligasjonsfond har aldri vært høyere enn i 2012.– Spareavtaler gir disiplinert og fornuftig sparing sier Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening.
Det åpenbarer seg en aldri så liten aksjefondsoase øverst i Oppland fylke. Innbyggerne i Skjåk kommune har hele tre ganger så mye i aksjefond per innbygger som Oslofolk og til og med mer enn selve aksjefondsfylke nummer 1 - Rogaland.
Ved å beholde spareavtalene sine har norske aksjefondssparere dratt stor nytte av nedgangsperioden. På denne måten fortsatte de nemlig løpende å kjøpe seg inn i aksjemarkedet da kursene, sett i ettertid, var lave.
En undersøkelse gjennomført av Synovate for norsk fondsbransje avdekker at mange har urealistiske forventninger til fremtidig avkastning i aksjefond. Mens mange av fondskundene har urimelig høye forventninger til fremtidig avkastning har mange av ikke-fondskundene urimelig lave forventninger. Begge deler er like problematisk
De store profesjonelle investorene og mannen i gata var forbausende samstemte i sine fondsvalg i 2009, viser en analyse fra Verdipapirfondenes forening.
Denne analysen gir en kortfattet oversikt over de sentrale skatte- og avgiftsreglene for andelseiere i verdipapirfond og generell informasjon om hvordan du kan tilpasse deg skattereglene i din fondssparing.
Siden september 2008 er antall spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond redusert med 8 prosent, viser VFFs årlige spareavtalestatistikk. Samtidig har det månedlige sparebeløpet økt med 4 prosent. Hver måned tegnes det for 450 mill. kr. i aksje- og kombinasjonsfond gjennom spareavtaler.
Norske personkunder har nå lagt bak seg et helt år med sammenhengende positiv nettotegning i aksjefond. Aldri tidligere har de hatt vedvarende positiv nettotegning over så lang tid, og dette kommer attpåtil i kjølvannet av den verste perioden i det globale aksjemarkedet i moderne tid.
Aksjefondssparere med spareavtale har håndtert børsfallet til dels svært ulikt: VFFs månedlige befolkningsundersøkelser* viser at det er litt flere som har stoppet enn startet spareavtale siden finanskrisen slo inn for fullt. Men blant de gjenværende faste sparerne er det flere som har økt enn redusert sitt sparebeløp.
Fra og med 2008 er det blitt enklere å sette opp en planmessig overføring av formue til arvinger gjennom fast sparing i for eksempel aksjefond. Dette kan spare arvingene for betydelige beløp i arveavgift.
Hver gang aksjemarkedene faller opplever vi at en rekke eksperter råder folk til ikke å sette nye penger i aksjefond, men å avvente. De sår i fruktbar jord: Statistikken viser nemlig at vi nordmenn tegner mindre i aksjefond enn normalt i perioder med fallende aksjemarkeder. Dette sparemønsteret svekker vår langsiktige avkastning.
Å spare en fast sum i aksjefond hver måned til barna er en enkel, fleksibel og lønnsom måte å bygge opp startkapital som kan hjelpe barna inn på boligmarkedet, finansiere studier eller betale for førerkort.
Mange av oss vil ønske å ha mer å rutte med som pensjonist enn det vi kan regne med å få fra folketrygden og pensjonsordning fra arbeidsgiver. I så fall må vi spare på egenhånd. Ved å følge to enkle kjøreregler unngår vi de største fallgruvene ved egen sparing til pensjon.
Det er en misforståelse å tro at du må være lommekjent i aksjemarkedet for å lykkes med aksjesparing. Den enkleste måten å spare proft i aksjer på er gjennom månedlig spareavtale i aksjefond.
