Nervøse aksjemarkeder - hva nå?
Det har vært tilløp til børsuro igjen, både her hjemme og internasjonalt. Oslo Børs har falt 5 prosent siden årsskiftet, og 8 prosent fra toppen 6. april i år. Hver gang slike børsfall inntreffer, synliggjøres en avgrunn mellom det kortsiktige og langsiktige fokus i aksjemarkedet.
Mediene bidrar til det kortsiktige fokus med belysning av ulike risikofaktorer og diverse spådommer om kursutviklingen de nærmeste dager, uker måneder eller år. Noen hevder at aksjekursene er på vei videre nedover, og at man bør selge seg ut. Andre mener at aksjer er blitt billige, og at situasjonen tilsier at man bør kjøpe aksjer. Den langsiktige aksjeinvestor betrakter børsfall med en helt annen ro enn den kortsiktige investor. Norges Bank selger for eksempel ikke av oljefondets aksjer når kursene faller. Tvert i mot, de kjøper automatisk mer ut fra forhåndsbestemte retningslinjer.
Børsfall er normalt
Selv liker jeg å betegne aksjemarkedet som en evigvarende rekke kursrekorder ispedd flere midlertidige kursfall. Perioder med børsfall er normalt. De siste 20 årene har for eksempel kursfall på 10 prosent eller mer inntruffet om lag 40 ganger på Oslo Børs. Likevel har Oslo Børs steget mer enn 500 prosent i perioden sett under ett.
Dårlig aksjevær
De fleste av oss kjenner ordtaket om at det er vanskelig å selge høns i regnvær. Bildet har noen likhetstrekk med aksjemarkedet. Også aksjer ser mer pjuskete ut i «regnvær», og aksjeselskapenes inntjeningspotensial blir ofte vanskeligere å vurdere.
Den verdenskjente og svært suksessrike investoren Warren Buffet har mange tiårs erfaring i aksjemarkedene. Han hevder at aksjer er den eneste varen færre vil ha når den er billig og flere vil ha når den er blitt dyr.
Fallende aksjekurser er riktignok ikke ensbetydende med at aksjer blir billigere der og da. Kursene faller jo gjerne som følge av at investorer frykter at aksjeselskapenes framtidige verdiskaping blir lavere enn tidligere antatt. Hvilke faktorer slik frykt knyttes til varierer over tid. Tidligere i år var jordskjelvet i Japan en slik faktor, med påfølgende børsfall verden rundt. Bekymring for utviklingen i offentlig gjeld i enkelte land og redusert vekst i Kinesisk økonomi er rådende fryktfaktorer nå.
Noen ganger viser det seg av frykten bare skyldes falsk alarm. Andre ganger faller verdiskapingen før den igjen tar seg opp til nye høyder. I ettertid - det være seg etter noen uker, måneder eller år - vil derfor aksjer ofte framstå som billige da kursene falt.
Investere nå eller vente?
For de av oss som nå har sparepenger som vi vurderer å plassere langsiktig er det mest sentrale spørsmålet hvor aksjemarkedet vil befinne seg henimot 2020, eller for den saks skyld i 2025 - ikke hvilken stemning som råder i juli 2011. Skal vi f.eks. vente med å investere til usikkerheten i aksjemarkedene er blitt mindre, og de økonomiske utsiktene ser mer rosenrøde ut igjen? Problemet er at da har allerede aksjekursene steget igjen.
Det beste ville selvsagt være å gjøre aksjeplasseringer når markedet når bunnen i denne omgang, og kanskje til og med selge seg ut når markedet igjen når en topp. Forutsetningen for å lykkes med dette er at du over tid sitter med bedre informasjon enn resten av markedet, helst kombinert med en viss evne til å forutse uventede begivenheter som påvirker aksjemarkedet. Jeg frarådet slike forsøk på «timing» av aksjemarkedet. Ikke fordi det er umulig, men fordi det er svært lav sannsynlighet for å lykkes over tid.
Den mest fornuftige tilnærmingen for de 1,4 millioner nordmenn som sparer langsiktig i aksjefond er å legge til grunn at markedet er uforutsigbart på kort sikt, og at det er like vanskelig å spå utviklingen i aksjemarkedet de nærmeste ukene som det er å spå været.
Det bør være tidshorisonten tilknyttet egne sparebehov, og evne til å tåle kurssvingninger under veis, som bør telle når vi vurderer å tegne nye andeler i aksjefond, ikke den rådende stemningen i aksjemarkedet på investeringstidspunktet.
Så hva bør den langsiktige aksjefondssparer gjøre nå?
Du har lang sparehorisont:
Sitter du med aksjefond, som du fortsatt har en lang tidshorisont på, er det ikke grunn til å foreta seg noe som helst. Hva skulle du i så fall ha gjort? Selge? To scenarier kan da inntreffe: Hvis markedet stiger igjen så har du solgt på en midlertidig bunn i en situasjon der du egentlig ikke trengte pengene. Hva skal du da gjøre i neste omgang? Hvis markedet faller mer, kan du gå inn igjen til en lavere pris. Men da har du gått over fra å være en langsiktig aksjefondssparer til å oppføre deg som en kortsiktig trader. Da må du samtidig spørre seg selv om du har de ressurser og forutsetninger som kreves av deg for å lykkes over tid?
Du hadde allerede planlagt å selge:
Hvis du allerede før uroen hadde planlagt å innløse dine andeler omtrent nå, og samtidig trenger pengene, bør du vurdere om du heller skal selge deg gradvis ut - for eksempel over de neste ukene og månedene. Da oppnår du å redusere risikoen for å selge alt på et mulig uheldig tidspunkt på tampen av din spareperiode.
Du har blitt usikker på å kjøpe:
Vurderte du å sette inn mer i aksjefond rett før uroen, men er blitt i tvil om du skal vente litt til? Kursfall er intet argument for å ombestemme seg, tvert i mot.