Hva er et aksjefond?
Et aksjefond er et verdipapirfond hvor minimum 80 prosent av fondets midler investeres i aksjemarkedet. Aksjefond er inndelt i ulike grupper etter hvor fondets midler skal investeres. Investeringen kan for eksempel være geografisk avgrenset (til Norge, Norden eller Europa) eller på bransje (for eksempel helse, finans eller teknologi).
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.↩
Beholdning av verdipapirer, for eksempel de investeringer som inngår i et verdipapirfond.↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
Aksjefond67419098c56c9 er lovpålagt å spre sin portefølje67419098c5608 på minst 16 børsnoterte selskaper, og de fleste aksjefond har betydelig flere selskaper i sin portefølje enn minstekravet i loven.
Antall grupper vil variere over tid. Her er noen eksempler:
- Norske fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det norske aksjemarkedet.
- Nordiske fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det nordiske aksjemarkedet.
- Europeiske fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det europeiske aksjemarkedet (EU- og EFTA-landene).
- Globale fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det globale aksjemarkedet, som minimum omfatter Europa, USA og Japan.
Avkastning67419098c5700 og risiko67419098c578a i aksjefond
På lang sikt kan du forvente høyere avkastning på en plassering i aksjefond enn i andre typer verdipapirfond. Samtidig kan du også forvente at aksjefond vil innebære høyest risiko i den forstand at kursen kan svinge betydelig og du kan være uheldig og tape en vesentlig del av sparekapitalen.
Historisk har det vist seg at aksjekursene stiger mer enn de faller, men på kort sikt kan verdisvingningene være store. Det betyr at sparepenger vi trenger disponibelt på kort varsel normalt ikke bør være plassert i aksjemarkedet.
Hvem passer aksjefond for?
Aksjefond egner seg svært godt for langsiktig sparing med en tidshorisont på minst 5 år, som f.eks. sparing til pensjon eller sparing til barn og barnebarn.
Da har du nemlig tid til å la pengene være med på verdisvingningene i aksjemarkedet. Selv om det i perioder går ned, kan du forvente at det på lang sikt vil gå oppover. Dersom aksjemarkedet faller en periode bør du ha tid til å vente på at markedene henter seg inn igjen og stiger videre før du selger fondsandelene.
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.↩
Beholdning av verdipapirer, for eksempel de investeringer som inngår i et verdipapirfond.↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
