Det koster penger å tjene penger
Sparing i verdipapirfond er ikke gratis. Forvaltningsselskapet skal ha betalt for jobben de gjør. Det er hvor mye du sitter igjen med etter at alle kostnadene er trukket fra som betyr noe. Derfor er det viktig å være oppmerksom på hva disse kostnadene er.
Forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fondene som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse og gir jevnlig informasjon til andelseierne. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Finanstilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).↩
Forvaltningshonorar er det forvaltnings- og administrasjonsgebyr som daglig belastes verdipapirfondet. Forvaltningshonoraret, som betales av den enkelte andelseier oppgis som en årlig prosentsats.↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Når du plasserer midler i et verdipapirfond får du tildelt andeler, og blir andelseier. Det er ingen begrensning i antall andelseiere i et verdipapirfond, og du er kun ansvarlig for din andel, og får avkastning etter hvor stor andelen din er.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Avgift som belastes andelseierne for å innløse andeler i enkelte verdipapirfond. Beregnes i prosent av innløst beløp.↩
Et indeksfond, eller passivt forvaltet fond, er et aksjefond som forsøker å gjenspeile sammensetningen av aksjer og dermed også avkastningen til den utvalgte referanseindeksen. Et eksempel på en slik indeks kan være hovedindeksen for Oslo Børs (OSEBX). Blant annet fordi indeksfondet ikke har forvaltere som prøver å slå børsindeksen, er kostnadene lavere enn for aktivt forvaltede fond.↩
Avgift som betales for å tegne andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av tegnet beløp.↩
Hvilke kostnader som kan belastes andelseierne i et verdipapirfond6766d88a3b3ad er strengt regulert i verdipapirfondslovgivningen. Her skal vi se nærmere på hvilke kostnader man må betale som fondssparer og hva som påvirker kostnadsnivået. Fondets forvaltningsstil er ofte avgjørende for hvor dyrt fondet er.
Det er imidlertid enkelt å skaffe seg oversikt over og sammenligne kostnadene i verdipapirfond på tvers av ulike leverandører og fondstyper.
Løpende kostnader
Som andelseier i et verdipapirfond må du betale et årlig forvaltningshonorar. Forvaltningshonoraret går til forvaltningsselskapet, og er selskapets godtgjørelse for å forvalte og administrere midlene i fondet. Forvaltningshonoraret oppgis i en årlig prosentsats, men belastes fondet daglig. Fondets NAV (netto andelsverdi) er verdien av en andel i fondet etter at forvaltningshonoraret og andre kostnader er trukket fra.
Engangskostnader
I tillegg til det årlige forvaltningshonoraret, må du i en del verdipapirfond betale et gebyr ved tegning (kjøp) og innløsing (salg) av andeler. Tegningsgebyr og innløsingsgebyr oppgis i prosent og trekkes fra summen du kjøper eller selger for. Gebyr ved kjøp og salg av fondsandeler har blitt mindre vanlig de siste årene.
Hvorfor er noen verdipapirfond dyrere enn andre?
Grovt sett kan aksjefond6766d88a3b3de deles i to hovedkategorier etter forvaltningsstil, aktivt forvaltede fond og passivt forvaltede fond - også kalt indeksfond. En aktiv forvaltningsstil er mer ressurskrevende for forvaltningsselskapet enn en passiv forvaltningsstil. Blant annet derfor er aktivt forvaltede verdipapirfond dyrere enn passivt forvaltede fond. Det tilbys et stort antall verdipapirfond i Norge og konkurransen mellom de ulike tilbyderne er sterk. Denne konkurransen innebærer at du som kunde tilbys et bredt spekter av fond med ulike forvaltningsstiler og kostnadsnivå.
Noen fond har også såkalt suksesshonorar som innebærer at størrelsen på forvaltningshonoraret avhenger av avkastningen som fondet oppnår.
Forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fondene som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse og gir jevnlig informasjon til andelseierne. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Finanstilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).↩
Forvaltningshonorar er det forvaltnings- og administrasjonsgebyr som daglig belastes verdipapirfondet. Forvaltningshonoraret, som betales av den enkelte andelseier oppgis som en årlig prosentsats.↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Når du plasserer midler i et verdipapirfond får du tildelt andeler, og blir andelseier. Det er ingen begrensning i antall andelseiere i et verdipapirfond, og du er kun ansvarlig for din andel, og får avkastning etter hvor stor andelen din er.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Avgift som belastes andelseierne for å innløse andeler i enkelte verdipapirfond. Beregnes i prosent av innløst beløp.↩
Et indeksfond, eller passivt forvaltet fond, er et aksjefond som forsøker å gjenspeile sammensetningen av aksjer og dermed også avkastningen til den utvalgte referanseindeksen. Et eksempel på en slik indeks kan være hovedindeksen for Oslo Børs (OSEBX). Blant annet fordi indeksfondet ikke har forvaltere som prøver å slå børsindeksen, er kostnadene lavere enn for aktivt forvaltede fond.↩
Avgift som betales for å tegne andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av tegnet beløp.↩
Hva er forskjellen på aktivt forvaltede fond og indeksfond?
Aktiv forvaltning
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Et investeringsunivers definerer utvalgsområdet for hvor et verdipapirfonds plasseringer kan foretas. Universet kan avgrenses til å omfatte spesielle verdipapirer (for eksempel aksjer), investeringer i spesielle geografiske områder (for eksempel Asia), investeringer i bestemte næringer (som for eksempel kun investeringer i teknologiaksjer), eller kombinasjoner av disse.↩
En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked. Oslo Børs-indeksen viser for eksempel verdiutviklingen på de selskapene som er notert på Oslo Børs. Endringer i indeksens verdi viser den gjennomsnittlige verdiutviklingen for det aktuelle markedet. Forvaltningsselskapet velger en indeks som referanse (også kalt benchmark) for hvert verdipapirfond de forvalter. Referanseindeksen skal ha en sammensetning av verdipapirer som stemmer med det investeringsmandatet det enkelte fond har. En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond.↩
Når et verdipapirfond6766d88a454e2 er aktivt forvaltet betyr det at forvalteren vurderer et stort antall selskaper som befinner seg innenfor fondets investeringsunivers6766d88a454f2 (universet kan for eksempel være "norske aksjer notert på Oslo Børs") og plukker ut de aksjene han eller hun mener er «gode kjøp». Dette er aksjer som forvalteren mener er undervurdert av markedet og som vil stige i verdi. Gjennom en slik selektiv aksjeplukking har forvalteren en målsetning om å «slå markedet», det vil si oppnå bedre avkastning6766d88a454ee enn fondets referanseindeks, som i vårt eksempel her vil være Oslo Børs6766d88a45487 fondsindeks.
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Et investeringsunivers definerer utvalgsområdet for hvor et verdipapirfonds plasseringer kan foretas. Universet kan avgrenses til å omfatte spesielle verdipapirer (for eksempel aksjer), investeringer i spesielle geografiske områder (for eksempel Asia), investeringer i bestemte næringer (som for eksempel kun investeringer i teknologiaksjer), eller kombinasjoner av disse.↩
En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked. Oslo Børs-indeksen viser for eksempel verdiutviklingen på de selskapene som er notert på Oslo Børs. Endringer i indeksens verdi viser den gjennomsnittlige verdiutviklingen for det aktuelle markedet. Forvaltningsselskapet velger en indeks som referanse (også kalt benchmark) for hvert verdipapirfond de forvalter. Referanseindeksen skal ha en sammensetning av verdipapirer som stemmer med det investeringsmandatet det enkelte fond har. En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond.↩
Passiv forvaltning / indeksfond
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.↩
Beholdning av verdipapirer, for eksempel de investeringer som inngår i et verdipapirfond.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Et indeksfond, eller passivt forvaltet fond, er et aksjefond som forsøker å gjenspeile sammensetningen av aksjer og dermed også avkastningen til den utvalgte referanseindeksen. Et eksempel på en slik indeks kan være hovedindeksen for Oslo Børs (OSEBX). Blant annet fordi indeksfondet ikke har forvaltere som prøver å slå børsindeksen, er kostnadene lavere enn for aktivt forvaltede fond.↩
En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked. Oslo Børs-indeksen viser for eksempel verdiutviklingen på de selskapene som er notert på Oslo Børs. Endringer i indeksens verdi viser den gjennomsnittlige verdiutviklingen for det aktuelle markedet. Forvaltningsselskapet velger en indeks som referanse (også kalt benchmark) for hvert verdipapirfond de forvalter. Referanseindeksen skal ha en sammensetning av verdipapirer som stemmer med det investeringsmandatet det enkelte fond har. En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond.↩
Et passivt forvaltet aksjefond6766d88a4d28f investerer fondets midler i tråd med aksjesammensetningen i en valgt referanseportefølje, også kalt en referanseindeks. Et passivt forvaltet fond som investerer i norske aksjer notert på Oslo Børs6766d88a4d236 vil investere i de samme aksjene som inngår i Oslo Børs-indeksen, og med om lag samme fordeling som disse har i indeksen. Et passivt forvaltet aksjefond kalles gjerne et indeksfond, fordi det mer eller mindre slavisk følger aksjesammensetningen i en valgt referanseindeks. Til forskjell fra aktivt forvaltede fond foretas det ingen vurdering av om en bestemt aksje6766d88a4d28d er et godt eller dårlig kjøp. Fondets målsetning er å levere samme avkastning6766d88a4d295 som referanseindeksen, verken mer eller mindre. Referanseindeksen kan være en nasjonal, regional eller global aksjeindeks.
Enkelte indeksfond6766d88a4d29e utelukker imidlertid investeringer i bestemte selskaper eller bransjer, f.eks. som ledd i fondets etiske eller miljømessige profil.
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.↩
Beholdning av verdipapirer, for eksempel de investeringer som inngår i et verdipapirfond.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Et indeksfond, eller passivt forvaltet fond, er et aksjefond som forsøker å gjenspeile sammensetningen av aksjer og dermed også avkastningen til den utvalgte referanseindeksen. Et eksempel på en slik indeks kan være hovedindeksen for Oslo Børs (OSEBX). Blant annet fordi indeksfondet ikke har forvaltere som prøver å slå børsindeksen, er kostnadene lavere enn for aktivt forvaltede fond.↩
En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked. Oslo Børs-indeksen viser for eksempel verdiutviklingen på de selskapene som er notert på Oslo Børs. Endringer i indeksens verdi viser den gjennomsnittlige verdiutviklingen for det aktuelle markedet. Forvaltningsselskapet velger en indeks som referanse (også kalt benchmark) for hvert verdipapirfond de forvalter. Referanseindeksen skal ha en sammensetning av verdipapirer som stemmer med det investeringsmandatet det enkelte fond har. En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond.↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Et indeksfond, eller passivt forvaltet fond, er et aksjefond som forsøker å gjenspeile sammensetningen av aksjer og dermed også avkastningen til den utvalgte referanseindeksen. Et eksempel på en slik indeks kan være hovedindeksen for Oslo Børs (OSEBX). Blant annet fordi indeksfondet ikke har forvaltere som prøver å slå børsindeksen, er kostnadene lavere enn for aktivt forvaltede fond.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
Aktiv eller passiv forvaltning – Fordeler og ulemper
Verdipapirfond6766d88a54fda som er aktivt forvaltede er altså dyrere enn passivt forvaltede indeksfond. Men hvis aktivt forvaltede verdipapirfond kan levere høyere avkastning6766d88a54fec enn den gjennomsnittlige markedsavkastningen etter at forvaltningskostnadene er trukket fra – vil det ikke da lønne seg å betale den ekstra kostnaden?
Jo, hvis forvalteren over tid faktisk oppnår målsettingen om å levere avkastning utover markedsavkastningen (såkalt meravkastning) vil det lønne seg å betale for aktiv forvaltning. Og det er mange dyktige forvaltere som over tid greier å levere meravkastning. Det er imidlertid vanskelig å forutsi på forhånd hvilke forvaltere som greier det, og hvilke som ikke greier det i fremtiden.
Alle forvaltere kan ikke oppnå bedre avkastning enn den gjennomsnittlige markedsavkastningen til enhver tid. Så hvordan går man frem for å velge fremtidens "vinnerfond"? Her finnes det ingen sikker fremgangsmåte, dessverre. Det beste man som investor kan gjøre er å studere hvilken avkastning ulike verdipapirfond og forvaltere har oppnådd historisk. Men som vi må understreke: God historisk avkastning er ingen garanti for god avkastning i fremtiden. Risikoen for deg som vurderer å spare i et aktivt forvaltet fond er dermed at du kan risikere å betale ekstra for et fond som har levert meravkastning de siste årene, men som ikke klarer å innfri forventningene om meravkastning i tiden som kommer.
Hvis du på den annen side velger et indeksfond6766d88a54ff6 betaler du mindre for forvaltningen, men vil heller ikke oppnå mer enn den gjennomsnittlige markedsavkastningen til enhver tid.
Hva passer for meg?
Både aktivt forvaltede verdipapirfond og indeksfond er gode sparealternativer, avhengig av hva du ønsker å oppnå. Det finnes et rikt utvalg av både aktivt og passivt forvaltede aksjefond6766d88a54fe3 fra både norske og utenlandske fondsleverandører.
Hvilke verdipapirfond som passer for deg avhenger av hva du ønsker å betale, hvilken risiko6766d88a55001 du vil ta (klarer forvalteren å oppnå målsettingen om å skape meravkastning?) og hvilken avkastning du ønsker å oppnå. Hvis du ønsker avkastning utover markedsavkastningen kan et aktivt forvaltet aksjefond være det naturlige valget for deg. Hvis du velger et fond med en aktiv forvaltningsstil får du muligheten til meravkastning, men risikerer samtidig å få mindre.
Hvis du ønsker billigere forvaltning, og er fornøyd med å oppnå den gjennomsnittlige markedsavkastningen til enhver tid, vil et indeksfond være et godt valg for deg.
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Et indeksfond, eller passivt forvaltet fond, er et aksjefond som forsøker å gjenspeile sammensetningen av aksjer og dermed også avkastningen til den utvalgte referanseindeksen. Et eksempel på en slik indeks kan være hovedindeksen for Oslo Børs (OSEBX). Blant annet fordi indeksfondet ikke har forvaltere som prøver å slå børsindeksen, er kostnadene lavere enn for aktivt forvaltede fond.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
Hva koster fondssparingen?
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
Det er enkelt å skaffe oversikt over kostnadene ved å spare i ulike verdipapirfond.
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
Hvor kan jeg finne informasjon om kostnader?
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.↩
Forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fondene som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse og gir jevnlig informasjon til andelseierne. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Finanstilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
Nøkkelinformasjon (eller KID) er standard informasjon om fondet som skal gjøre det lettere å sammenligne fond. Dokumentet skal være på maks to A4-sider og inneholde informasjon om bl.a. risiko, avkastning og løpende kostnader.↩
Hvert fondsforvaltningsselskap6766d88a66575 er lovpålagt å utarbeide et såkalt nøkkelinformasjonsdokument som inneholder informasjon om alle kostnader. Dokumentet er standardisert slik at det skal være lett å sammenligne kostnader på tvers av fond og fondsleverandører.
Verdipapirfondenes forening har en egen database (Fondsdata) på sine hjemmesider der du kan søke på ulike verdipapirfond6766d88a66593 og sammenligne fondskostnader.
Finansportalen og Oslo Børs har også tilsvarende søkemuligheter.
En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.↩
Forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fondene som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse og gir jevnlig informasjon til andelseierne. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Finanstilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
Nøkkelinformasjon (eller KID) er standard informasjon om fondet som skal gjøre det lettere å sammenligne fond. Dokumentet skal være på maks to A4-sider og inneholde informasjon om bl.a. risiko, avkastning og løpende kostnader.↩
